Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Noen vil kanskje ikke kalle det for sang. «Ryyyyyyyt – ryyyyyyt – ryyyyyyt ….». Innsatsen er det likevel ingenting å si på. At bjørkefinken er vakker, kan i alle fall ikke diskuteres.
–
You might not call it singing at all. «Ryyyyyyyt – ryyyyyyt – ryyyyyyt ….». Nevertheless he’s trying his best. That the Brambling is beautiful shouldn’t be questioned, though.
Magne
Enda er det tidlig vår her. Men det begynner å grønnes. Her er en liten start med utsikt innover myra. Området er over en mil langt, og det er lagt opp en sti man kan vandre i på snaue 7 km. Første døgn gikk jeg tre ganger 🙂
Flere bilder kommer etterhvert. En karakterfugl i fjellet er heipiplerka (Anthus pratensis). Som en forsmak på fuglebildene, får dere her se denne. Det er ikke slik at grå fugler er kjedelige. Mange er som denne; helt perfekte!
–
It’s still early spring at Fokstumyra. But the green colours are
getting stronger every day. Here is a view of the swamp. There is a trial about seven km long for birders or other visitors.There will be a lot of birdimages to come. Let’s start with this one; The meadow pipit (Anthus pratensis).
Magne
Orrhane – Black Grouse
Denne våren har jeg brukt mange timer i skogen. Likevel lengter jeg hele tiden ut igjen. Det er så det koker av liv der nå. Optimisme, ubetinget livstro, sol, varme. Under overflaten lurer likevel livets harde realiteter. Det er en kamp om å nå først fram, om å vinne.
En dag da jeg sto og fotograferte et munk-par, hørte jeg plutselig det plasket i det ellers så speilblanke vannet nedenfor meg. Var det en bever? Lydene kom stadig nærmere, og jeg var helt stille. Sola stekte, det grønne var overgrønt, og lysspillet i vannet klokkeklart.
Det var ingen bever. Et silandpar hadde brukt vannet her som stoppested – som rasteplass. Jeg fikk være tilskuer. En god stund fisket de bare noen meter fra der jeg sto bak løv og greiner. Så svømte de videre. Var det bare dette møte jeg skulle få med dem?
Jeg akte meg stille helt ned i vannkanten med kamera, mp3-spilleren og høytaleren. Det var raskt gjort å finne fram silanda i kartoteket. Ville de la seg lokke tilbake?
De er tydeligvis sosiale og nysgjerrige, for de responderte med en gang. Uten at de oppdaget meg kun et par meter ifra, fikk jeg noen nye minutter av deres verden. Hva skjer inne i deres hoder?
– Er det mat her, nei kanskje her!
– Er det flere her?
Tenker de over varmen, eller er de bare til? Er det kun drifter og instinkter som driver dem? Hvorfor er de så ufattelig vakre? Filosoferinger blir det nok av! Men også bare det å være der og oppleve – dyr, sol, vår, varme, lyder, lukter.
Oppfordringen er altså klar; Ut på tur! Skogen venter!
Magne
—
This springtime I’ve spent a whole lot of hours in the woods. Nevertheless it seems like I can’t get enough of it. I just wish to be there and stay there! Life is exploding everywhere! There’s optimism, doubtless belief in life, the sun I shining… Still, life’s harsh realities are lying beneath the surface. It’s always a struggle.
One day, sitting by a small lake, I suddenly got aware of something happening some fifty meters or so away from where I was sitting. Could it be a beaver?
The sounds were getting nearer and nearer, until I saw this beautiful couple of Red Breasted Merganser. I spent some time there with them. They never noticed me at all as I was cowered behind leaves and trees. But I felt that life was coming to me. It was a moment to be quiet and feel, listen, smell and observe. Take it all in.
Here is the female. Look at her! Isn’t she an absolute beauty?!
Magne
Orrhane. Soria Moria slott.
Black Grouse. (Scene from a Norwegian fairytale)
