Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Høsten hadde ikke nok måneder å ta av i 2014, og årstiden har strekt seg til godt inn på nyåret i de kystnære skogene her sørpå, men nå ligger en god dyne og luner landskapet. Vekslende temperaturer over og under nullpunktet har gitt dyna et tynt islag som brytes for hvert trugetrinn innover heia.
Min faste leirplass er lett å spa frem, og snart freser kaffen over gnistrende ildtunger.
Fravær av sjenerende lyd, og ro i sjelen.
I sin hvite kjole står hun der – med foldet krage. Hun skal beundres – på avstand – med respekt.
Hun er den ødeleggende engelen.
Også hun bør betraktes fra bakkenivå som så mye annet vi vanligvis haster forbi i skogen. For hun holder det meste skjult under sin store, runde parasoll.
Hele naturen er bygget rundt det samme konseptet: – Bygge opp og rive ned. Bygge opp på ny, og rive ned igjen.
Ønsker du selv å vente med å gå over til muldens rike på enda en stund, så nøyer du deg med å nyte synet av denne vakre.
Da vi var små, så vi verden i et helt annet perspektiv. Det er så lett å glemme. Størrelse er i høyeste grad relativt! Hva er stort og farlig – hva er lite og uvesentlig? Det kommer an på hvem du selv er.
De små, røde kremlene kan gi matauk. Soppkjenneren vet hvilke som kan brukes – og hvilke som er ubrukelige. Pass deg nå!
Til slutt enda en liten refleksjon over perspektiver. Liten, stor, bak,fram, opp, ned. Hvem bestemmer hva som er relevant?
Når du har fylt sekken til randen med stor og lys piggsopp, ta nok en titt på fangsten. Med litt fantasi, og gjerne et kamera, kan du legge ut på en ny vandring. Kommer du i rette modus, er du ikke på hjemvei igjen før du må finne fram hodelykta fra sekken!
Magne
Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden.
Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker – like til de settes på pause for en stund. De gjør det de må. De gjør det de skal. De spør ikke. De grubler ikke. De roper ikke etter svar. De bare er – til de ikke er det lenger. Likevel lever de videre – som atomer og andre byggesteiner i nytt liv. Med mindre de selv er ment å en gang kvikne til live igjen – som seg selv – eller som seg selv i en ny drakt.
Mange sjeler lengter til sydligere breddegrader når dagene her nord krymper. Men tro ikke at du må reise tusenvis av kilometer til Italias valmueenger for å oppleve det sanseløse røde! Du må ned på kne! Du må kjenne lyngen trykke mot magen! Først da, skal du på ny løfte blikket. Da vil du se.
Magne
Brosjyre_teambuilding.pdf (Klikk for fullstendig hefte)
Etter mye arbeid og utprøving, er det tid for å lansere et nytt aktivitetstilbud. Tilbudet er ment å passe for bedrifter og privatpersoner som av ulike årsaker ønsker å knytte enda sterkere sosiale interne bånd. Første kveld en gang på høsten er allerede booket!
På en kveld på atelieret/kurslokalet hos meg kan vennegjengen, kollegene,30-40-50-årslaget, utdrikningslaget osv kombinere det å lage sitt eget kunstverk som samtidig blir del av et fellesverk for gruppa. Ingen kunstneriske ferdigheter behøves! Tilbudet kan endres og tilrettelegges slik at det i størst mulig grad kan bygge opp under det gruppa ønsker å ha fokus på. Ideelt antall: 12-25 deltagere.
Se plakaten for detaljer!
🙂
Magne
Riktig liggestilling. Godt og lunt. Varmen fyller hele soveposen. Et par iskalde drag av kveldsvinden stryker over kinnet – svaler.
Karlsvogna begynner på ny å tre fram mellom trekronene idet den blå timen går inn i natta. Et par stokkender lander og står på vannski bortover Vettetjønn, mens svartrosten og rødstrupen synger duett. Et dovent insekt suser på lavt turtall forbi i den kjølige vårnatta.
Var det en grein som knakk der borte? Nei, det var visst ingenting…
Trepiplerke… Skogsnipe… Mye å få med seg når man bruker ørene som øyne.
Her ligger jeg og registerer livet i skogen den siste dagen i april. Skal jeg holde øynene oppe, eller skal jeg sovne fra det hele? Større dilemma enn dette har jeg ikke akkurat nå.
Tenker litt på en liten, solhungrig luring jeg studerte for noen timer siden. Den likte visst det gule trekke til soveposen min… Verdens nordligste krypdyr…
Så tenker jeg ikke så mye mer…
Magne