Kveldstur. Seks til syv minus. Skare og femten centimeter nysnø. Stillhet, men innimellom hviner snøen rundt skavlene. Kalde snøkorn i ansiktet. Smelter. Knasing fra grove støvler mot underlaget. Blodsmak i munnen som en tørr svie. Snøen gir nok lys. Lite vits i å bruke hodelampene, så de er for det meste av. Må ha en pust. Månen titter innimellom ned på oss gjennom et tynt skylag. Elgsporene. Fire elger i forgårs. Har kryssa ruta på skrå og inn i mellom snøtunge graner. Hva med fossekallen? Bekken har bare små åpninger nå. Kallen sitter vel og sover i skjul et eller annet sted. Stadig flere mårspor. over flatene, snart hit og snart dit. Inn under ei rotvelt. Lille Vette-tjønn ligger under snødyna. Vi lyser utover og ser om vi kan oppdage lysende øyne i mørket. Elg. Rev, kanskje. Ingen lysende øyne. Spennende likvel. Mårspor overalt nå. Den gamle ribba og hundepølsene har kanskje gjort jobben. Ingen tvil. Åtet er funnet. Har problemer med å finne trestammen der pølsestoffet er gnidd inn. Ingen rester. Barken er helt skrapt rein. Her har ikke noe gått til spille. Pølse med barkebrød, altså. Flere tusen bilder er det plass til i et viltkamera. Best å få det godt plassert. Riktig høyde og riktig vinkel. Sløsing med pølsa. På stammen, på ribba, inn i nettingen. Gni det inn. Og så honning. Måren vil få et matsjokk, et gilde den ikke kunne drømme om. Kan den vennes til at jeg er i området framover? Kan det oppnås tillit?
Over Trollmyr. Tiurspillet skal planlegges godt. Tre små stammer der, og to der. De må fjernes. En liten hylle i østkanten. Her vil kamuflasjen gli perfekt inn, og vindretningen vil for det meste komme riktig vei. Kanskje det like mye blir elg eller rådyr i skodde som festes til minnet? Kanskje en rev i skumringen.
Magne
