Novemberskogen er ikke død. Den har sin egen skjønnhet. Svartmeis, blåmeis og begerlav fra dagens tur.
—
Don’t think too small about the beauty of November
Magne
Sommer II – Summer II
Regnet høljer ned, og det er tusmørke midt på dagen. Sommerminner er gode å ha. Senhøstens grånyanser setter sommerfargene i relieff.
Rain is pouring down, and it’s hardly daylight at noon. It’s nice to remember summer and to know that these days will come back.
Magne
Sommer – Summer
I dag syntes jeg det var godt å ta en tur i arkivet mitt å finne rester av sommeren som var. Selv om november har sin sjarm, kan det varme ekstra godt med slike minner. Bildet er fra Helleviga i Søgne utenfor Kristiansand. En blomsterflue koser seg med nektar fra en vivendel mellom svabergene.
—
Today I had to find something summerish to lighten up the grays of november. This little Hoverfly is filling up its sugar-needs from a honeysuckle at Helleviga, Søgne outside Kristiansand – in the southern part of Norway.
Magne
Animasjonskurs – Animation courses
Denne uka har jeg vært kursleder for en gruppe lærerstudenter på UIA. De har arbeidet med animasjon. Nå vil du kanskje hevde at dette må være langt på siden av naturfoto, og det stemmer jo. Men jeg synes likevel det er relevant å ta med her nå, ettersom det er en viss kursvirksomhet som drives fra denne nettsiden for tiden.
I alle fall har svært hyggelige og motiverte studenter laget animasjonsfilm, og jeg har fått lov til å dele litt av arbeidet deres her.
Dette er et lite utdrag av filmen til Johanne, Cristhine, Mariell og Sigrun
animasjon from Magne Myhren on Vimeo.
This week I’ve been working with some students at Agder University in making animation-movies. This isn’t exactly any nature-subject, but since I am doing some courses these days, I think it will be proper to share some of it anyway.
This is just an excerpt from the movie made by the students Johanne, Cristhine, Mariell og Sigrun.
Magne
Mat for vinteren
(Norwegian only)
Meisene er svært utholdende og takler vår barske natur både elegant og praktisk. Reiser du rundt i de dype skoger finner du dem i faste flokker. På sensommeren og høsten samler de mat for lagring. På vinteren finner de igjen matelagrene.
Som alt ellers i naturen er det også her sånn at de ulike artenes særegenheter styrer deres oppførsel. I denne sammenhengen gjelder det valg av mat, lagringssted og kompaniskap.
Det varierer litt med hvilke meisearter som finnes i de ulike skogene. Typisk kan være blåmeis og kjøttmeis, som de fleste kjenner. I bynære områder er det ofte bare disse to artene. Drar du lenger til skogs, er det også vanlig å finne svartmeis, toppmeis og granmeis.
Men meisene reiser ikke rundt på matauk alene. Sammen med dem følger også nesten bestandig trekrypere, fuglekonger og spettmeiser.
Det kan være mange fordeler for disse små å farte rundt sammen. Kommer det en spurveugle i deres vei, et ekorn, eller et annet truende dyr, kan de slå seg sammen og skremme vekk farene. Og for at de ikke skal komme fra hverandre, kaller de stadig på hverandre med sine små lokkelyder som er helt annerledes enn den yre vårsangen.
Du skulle muligens tenke at de ville konkurrere om maten og gå i veien for hverandre, men sånn er det ikke.
Ytterst på greinene finner du i første rekke svartmeisa, den minste av meisene. I tillegg til å ha den minste kroppen, har den også det smaleste nebbet. Jeg tok med dette bildet fordi det illustrerer situasjonen. Lille svartmeis er her selveste Goliat i forhold til maurene. Småkryp som fanges, drepes og klistres fast under små barkebiter og barnåler. Når vinteren kommer, finner den maten igjen fordi den leiter på samme type sted.
Lenger inne på greinene finner du toppmeis, kjøttmeis og blåmeis. De er litt større, har noe kraftigere nebb og finner og lagrer derfor maten under litt kraftigere barkebiter. De stakkars insektene får gjerne hodet revet av så det siver ut litt klebrig væske. Dette brukes til å lime byttet fast i sprekker og under barken.
Fortsettelse følger ?
Magne
