Bjørkefink – Brambling

En vanlig fugl i fjellbjørkeskogen er bjørkefinken. Som du ser på bildene her, kan to hanner se ganske ulike ut.

Hannene her ble svært engasjerte av min medbrakte lyd, mens hunnene ikke hadde tid til tvekamper. Hunnene holdt på med sitt, mens den ene hannen gikk til frontalangrep på høytaleren min og rev den ned fra greina høytaleren hang på. For å unngå unødig forstyrrelser, var jeg kun en kort stund i begge territorier.

Skal jeg se riktig optimistisk på min rolle her, har jeg vært en fuglenes sex-terapeut, en som bidrar til å øke testosteronnivået hos hannene. Noe som nok også hunnene vil sette pris på, tenker jeg! Man kan aldri vite hvordan fugler ser på det. 🙂

The Brambling is a common bird in the birch-woods in the mountains. The colours of the males can differ a lot from one male to another.

Though the females didn’t care about my digital calling-sound, the males were more than ready for a fight. One of the males, the strongest coloured one, attacked my loudspeaker and pulled it from the tree it was adapted to. I just stayed for a short period of time, not to disturb them too much.

If I should be really optimistic on my own behalf, I guess I might have been some kind of sex-therapist for the birds here – one who is helping the males heightening their testosterone-levels to unknown levels. Perhaps the females also appreciated this! One might never know how the birds see it 🙂

Sang – Singing

Noen vil kanskje ikke kalle det for sang. «Ryyyyyyyt – ryyyyyyt – ryyyyyyt ….». Innsatsen er det likevel ingenting å si på. At bjørkefinken er vakker, kan i alle fall ikke diskuteres.

You might not call it singing at all. «Ryyyyyyyt – ryyyyyyt – ryyyyyyt ….». Nevertheless he’s trying his best. That the Brambling is beautiful shouldn’t be questioned, though.

Magne

Fokstumyra

Fokstumyra, Dovre, Norway

Enda er det tidlig vår her. Men det begynner å grønnes. Her er en liten start med utsikt innover myra. Området er over en mil langt, og det er lagt opp en sti man kan vandre i på snaue 7 km. Første døgn gikk jeg tre ganger 🙂

Flere bilder kommer etterhvert. En karakterfugl i fjellet er heipiplerka (Anthus pratensis). Som en forsmak på fuglebildene, får dere her se denne. Det er ikke slik at grå fugler er kjedelige. Mange er som denne; helt perfekte!

It’s still early spring at Fokstumyra. But the green colours are

getting stronger every day. Here is a view of the swamp. There is a trial about seven km long for birders or other visitors.There will be a lot of birdimages to come. Let’s start with this one; The meadow pipit (Anthus pratensis).

(Anthus pratensis)

Magne

Fokstugu, Dovre (Norwegian only)

Siden jeg var gutt har jeg drømt om å dra til Fokstua naturreservat for å oppleve fuglelivet der. Det har stått som et fuglekikkernes Mekka i mange år. Mathis Kværne levendegjorde dette stedet gjennom både filmer på NRK og gjennom bøker. Og andre har også beskrevet det. Nå til lørdag setter jeg kursen dit. Syv hele døgn uten andre å ta hensyn til enn meg selv. Særdeles service-innstilte mennesker på Foksugu fjellstue bidrar til å øke forventningene.

Været ser foreløpig ganske kleint ut, men med så mange døgn, vil det nødvendigvis også være perioder med sol og fotolys. Ellers får det bli høy iso og bilder som utgangspunkt for malerier hvis været slår seg skikkelig vrangt.

Kanskje blir det litt stille med bilder på fotobloggen i en tidagers tid fra nå, men jeg håper at det vil bli en del bilder å vise i etterkant.

Magne

Translate »