Ikke mye insekter på denne tiden av året. Likevel kjennes det godt å våkne opp innenfor myggnettingen i hengekøya uten å trenge å ofre en tanke på disse kravlende små. Jeg stikker kamera ut under nettingen og knipser et minne; Jeg tror jeg vil kalle det for «Morgen ved Heddevatn»
Som den morgenfuglen jeg er, blir det kaffehygge på bål lenge før min turkompis åpner gluggene. Det synes jeg er helt ok. Ikke noe galt med han, men det er godt bare å sitte helt stille og være til.
Sola stiger, dagen ser ut til å bli fin og vi er snart igang med padleøkt nummer to…
Bare kanoen lager uro i fjellvannet, og vi siger stille nordover. Ny bæring, og ved neste bredd tar vi noen never med molter.
Ramvantn, Fossevatn og Stavvatn. Alle tre idylliske perler, med små bukter og viker, med siv og grunner.
I langt sydligere strøk har orkaner herjet, og vi har lest meldinger om at restene er på vei hitover. En kommende urolig himmel kan ofte bli meget malerisk. Dessuten har nattens regnskur vasket naturen og gitt solstrålene noe å leke med. Ren fryd!
Vi leier kanoen videre nedover noen grunne elvefar, stopper opp, løfter blikket og grubler over hvorvidt det er mulig å nå sørenden av Straumsfjorden i løpet av dagen. Det hadde vært en fordel å slå leir der i tide før uværet slår ordentlig inn.
Selve padlingen gjennom hele Straumsfjorden fra nord til demningen i syd, går overraskende lett. Her blir vi grundig lurt til å tro at avstand på kartet er proporsjonal med reisetid.
40 mm regn i løpet av to timer! Litt av et varsel! Vi slår leir så godt vi kan og prøver å finne den riktige retningen for gapahuk med ildsted, telt og tarp med hengekøye. Det skal bli spennende å erfare om duken holder mål mot nattens syndflod. Her kryper jeg til køys og Torjus kryper inn i teltet etter et par ekstra nattlige timer ved bålet.
Lørdag, forventet uværsdag. Vi bestemmer oss for å ligge her denne dagen og ri stormen av.
Vi drøyer tiden med fiske og fotografering.
Så faller natten på, og leirplass og enkle overnattingsmidler skal testes.
Magne
