Aldring

Ny pust, forhistorisk form. Flyktige år blant skogens søyleganger. — En bjørkestamme. Glatt, grov. Fingre som følger faste furer. Hud mot hud. — Tid. Livsløp. Aldring. Magne

Fortsett å lese…

Skogens uro

Jeg trodde jeg hadde grublet meg ferdig. Jeg ville bare gi meg hen til vått gress, tåkedis over vannene, brunstbrøl og insektsumming. Jeg ville høre knitrende tyrived og brusende kaffekjele. Jeg ville lukte regnet slik det lukter mot uttørret sommerskogbunn. Men jeg fant dem også der. De dukket opp i…

Fortsett å lese…

Melankoli

Naturen er så ufattelig vakker. Farger og former formelig spruter mot deg dersom du har sansene åpne ute i skog og mark.

På overflaten er det bare pur glede og fryd.

Men under det hele gnager livshjulet sakte men sikkert. Liv og død er to sider av samme sak. Vi kan ikke se for oss døden dersom det ikke var for vår forestilling om livet – og vise versa.

Døden er ikke bare livets motsats, den er også livets forutsetning. Uten døden ville alt bare hopet seg opp i et ufattelig kaos. Ved døden reorganiseres stoffene til nytt liv.

Om høsten blir denne dobbeltheten så tydelig. Som alt annet skal også vi dø. Det er så vanskelig å ta inn over seg. Vi arbeider og kaver – strever og sliter – og håper at det i alle fall blir et minne om oss – et ekko tilbake.

Å spise – å bli spist.

Magne