Sjikt – fjerde, femte og sjette dagstur

To dager, to bomturer. Den tredje dagen hjalp det litt.

Vinteren har begynt å feste grep om vann og landskap, selv om det i skrivende stund bøtter ned med regn. En isfri dag og jeg tenkte jeg ville få til et godt bilde med en furubusk i forgrunnen, men vinden endret hele tiden vannoverflata, så jeg ga til slutt opp. Hver gang jeg trodde jeg hadde tak på hvordan det så ut og fikk festet det til maleplata, endret situasjonen seg totalt. Jeg mistet motet.

Neste dag ute ville jeg male iskanten og vannet mot utløpet nedover mot bekken, og jeg kjente jeg fikk tak på det – en stund. Deretter rotet alt seg til. Vinden kom også her, og i tillegg rotet jeg meg opp i alle linjer, buer og streker som den nyfrosne hinna hadde å by på. Jeg tenkte; – Hvem tror jeg at jeg er? Er dette noe jeg skal holde på med? Kanskje jeg bør finne på noe jeg faktisk har greie på!

Så kom snøen, og jeg fant fram Jervenduken – en fantastisk oppfinnelse. Kulde og snøvær, likevel varmt og hyggelig.

Jeg hadde til og med overskudd til å fotografere progresjonen!

På den ene siden var jeg happy denne gang, men jeg ble etterhvert urolig for at jeg ikke hadde klart å finne helt ut av strømningene i bekken.

Neste gang jeg maler dette motivet tenker jeg å ha med skisseblokk og studere enda nøyere hvordan bølgene plasserer seg. Selv om det er stadig bevegelse, opplever jeg at det går etter et relativt fast mønster. Inntil nå i prosjektet virker det som om det er vind og forhold over vannet som i størst grad har påvirket hvordan det ser ut. I dette motivet tenker jeg at det er grunnforholdene som bestemmer hvordan strømningene skal gå.

Magne