Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Altså – endelig en tur ut som også resulterte i et maleri. Jeg tenker at dette kan passe greit inn i serien blant bekkebildene. I dag gjorde jeg en fin oppdagelse når det gjelder selve maleprosessen. Det vil gjøre det litt enklere å male de mange vannets krumspring videre.
Det er september og sensommeren har fremdeles et godt grep. Gresset er grønt og struttende, og vannet svulmer i bekkene.
Magne
Vann og klorofyll. Selve livets grunnlag.
Jeg blir ikke mett på alle nyanser fra den grønne fabrikken. Noe går mot blått, noe mot gult. Noe går mot grått og noe mot brunt. Noen ganger er det overlapp mot rødt, eller kanskje hvitt… Variasjonsbredden er uendelig.
Og så vannet da; den enkle, men geniale kjemiske forbindelse! Tenk bare på den tynne hinna som bærer væsken som i en sekk! Et mirakel i seg selv.
Lyset er motoren i det hele. Hun gjennomstrømmer alt.
Magne
Tiriltunge, markjordbær, revebjelle.
Trodde du kanskje du måtte til by eller på kjøpesentre for å finne fargekart?
Visste du ikke at også naturen bruker oppskrifter og finner de riktige nyansene for hver blanding?
Trodde du kanskje det bare var oss materialister som bedriver sløseri?
Da har du ikke vært i det fri noen gang!
Magne
Jeg følger i smug en engsmyger
ved villmarkas grind,
– en trasig parkeringsplass for biler.
—
Ja vel, så trenger jeg altså ikke å vandre i timevis for å nå det eksotiske paradis.
Magne
