Endelig ble det en god skogstur på meg igjen. Klokka sto til ringing
0540 idag. Er det mange som ordner seg sånn på en søndag morgen? Det var
en luke i en regnværsperiode i dag med sol noen timer fra morgenen av.
Da jeg hadde kommet meg et stykke innover i skauen, lenge før det var ordentlig lys, kom en grevling byksende mot meg. Det er høye fjell med store kampesteiner og blokker i liene der, så det er perfekt for disse
dyrene. Nok av huler og hulrom å gjemme seg i. Grevlingen oppdager meg
og blir redd og skjener litt unna. Nysgjerrig er den likevel, for etter
en liten stund ser jeg den stikke snuten fram for å følge med på
tobeiningen. Det er altfor mørkt til å tenke fotografering, så jeg står
bare og følger med. Fin opplevelse.
Jeg trasker videre oppover i lia og stopper for å lytte til noen
grynt litt lenger oppe. Er det en elg som har oppdaget meg? Spenningen
stiger. Jeg har nemlig tenkt meg å finne en plass i kanten av ei myr,
sitte der litt og følge med. Vindretningen er bra, så alle muligheter
ligger åpne.
Denne forventningen om sterke opplevelser og kanskje også å få festet dem på minnebrikka, er noe av drivkraften bak disse turene. Vil en tur uten dette være mislykka? Jeg må gå litt i meg selv for å passe på at det ikke bare skal handle om trofe-jakt. Med en intens lærerjobb, er det å være aleine ute i skogen uansett en suveren måte å hente seg inn igjen på. Det var ingen større dyr å se da jeg kom fram til myra, så det bar videre innover i skauen. Ingen ordentlige stier her, bare dyretråkk og totalt overgrodde kjerreveier fra en tid da denne skauen ble kultivert. Nå er det urskog.
Kaffepausen smaker godt på toppen av en rund topp, et lite fjell, med
flott utsikt over større myrområder. I vest gjør ei bikkje uavlatelig,
og jeg tenker at kanskje om den har fått los, så vil elgen bli jaga mot
utsiktspunktet der jeg sitter. Elgjakta er i gang, og vi som ferdes i
disse skogene har ulike hensikter. Det ble ingen elgbilder.
Jeg begynner å bli litt stressa når jeg tenker på at jeg denne gangen har litt lett oppakking for uvær. Jeg vet at regnet er i anmarsj. Det er en ganske strabasiøs tur mot bilen igjen, så jeg må ikke ha for dårlig tid. Ergerlig er det da at jeg akkurat denne gangen skal komme over både gjerdesmett og vintererle, som begge er artige fotomotiv, uten å ha ro på meg til å jobbe med dem. Jeg må bearbeide meg selv litt igjen og minne meg på at det kommer flere muligheter.
I det jeg nærmer meg der jeg har parkert bilen, slipper stresset noe.
Nå har jeg været under kontroll og kan senke skuldrene litt. Jeg blir
var en avkutta grein i grøftekanten og stopper opp. Bever?! Jeg kan ikke
la være å bruke litt tid på dette, og undersøker skauen i nærheten. Ny
dam på gang! Men litt sørgelig likevel, for plasseringen er håpløs.
Dette er akkurat ved et område der en bonde arbeider med ved, og en dam
der vil ikke tolereres.
Mange timer ute uten fotografering av noe slag! Jeg bestemmer meg for
å dokumentere beverens arbeid, og så finner jeg en og annen artig
mosedott…
Magne
—
Long trip this sunday morning. Lots of experiences, but few pictures. Great to get out anyway!
Oktoberkurset kommer til å gå sin gang. Det er nok deltagere til at vi kan starte, og det er enda noen ledige plasser.
Fredag 26. okt kl 18-22 ( 4 timer på Munkehaugen)
Lørdag 27 okt kl 10-14 (4 timer tur til Tromøy )
Søndag 28. okt kl 16-20 ( 4 timer på Munkehaugen)
Hvordan kan et mosebilde illustrere dette temaet? Det er ikke det at jeg forventer at folk skal rope halleluja bare fordi jeg har klart å fotografere mose! Faktisk hadde jeg tenkt å fotografere en blågrønn libelle ved en beverdam, kanskje også komme hjem med noen beverbilder, og så ble det mose…
Kurset handler om at hvis du har øynene med deg, kan du finne smykker overalt! Det handler om blikk, komposisjon, blender, lukker, farger, linjer, tekstur, fortelling…
Kan du ikke på kurs selv, så tips gjerne venner og bekjente.
Skjønnhet kan være forførende. Noen ganger er skjønnheten bare skjønn, og noen ganger er den farlig. Vi tror vi har vært heldige, vi tror vi har vunnet i et lotteri i Nigeria, vi tror vi er den ene blant mange som er trukket ut, vi tror og tiltrekkes. Men er vi riktig uheldige, sitter vi plutselig i saksa.
For noen gir dette muligheter for et liv, for noen blir forføringens kunst en livsviktig nisje. Tidligere i sommer reddet min tiårige niese en vannnymfe fra soldoggens foræderiske plan. Hun løftet den forsiktig ut av de klebrige dråpene og lot den på ny få luft under vingene. Bra for den! Men synd for soldoggen som gikk glipp av viktige mineraltilskudd.
I tillegg til å få innblikk i en ufattelig annerledes virkelighet, med både skjønnhet og gru, gir makrofotografering også muligheter for å lære mye. Jeg var egentlig ikke klar over all denne variasjonen av vannymfer som finnes ved bekker og tjern i skogen.Her er en ny art. for meg. Metallvannymfe! Et meget beskrivende navn.
—
The beauty but also horror of nature revealed through the macro-lens is beyond compare. Did you know about the Emerald Damselfly? Have you seen it’s beauty and uglyness? You should be hunting high and low for treasures these days in the wild forests!