Sceneteppet dras vekk…

Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden. Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker…

Fortsett å lese…

Den stille tiden

Soldoggen er borte fra myrpyttene. Dens klebrige tentakler strekker seg ikke lenger mot himmelmaten. Smaragdgrønt og cyan har overtatt for det røde og gulgrønne. Enklere linjer erstatter sommerens villnis.  Det er en stillere tid nå. Magne

Fortsett å lese…

Sølv

Verken libeller, vannymfer eller sommerfugler flyr over myra nå. Kjølige krystaller over alt. Men jeg pakker rundt meg lokal varme, og frosten biter ikke på meg. Som en elefant i et glassmagasin trør jeg rundt og leter etter glitter og stas, mens det singler i kaskader av sprø toner etter…

Fortsett å lese…

Septembermorgen ved Vettetjønn

En natt i telt og sovepose. Det gryr av dag. Enda et sceneskifte. Nok en gang skal naturen omformes og gis ny drakt. Det er lett å sette seg inn i tidligere tiders overtro, men i dag vet vi bedre. Den store forskjell mellom den kjølige, klare frostnatt og det sommermilde…

Fortsett å lese…