Du kan ikke bare gå ut i skogen med et fancy kamera og forvente at
blinkskuddene skal fylles opp på kortet sånn som du fyller vann i en
kopp. Mange av de beste bildene eller filmscenene kommer som resultat av
planlegging, tilrigging og venting.
Arve Henriksen
Noen ganger lønnes strevet med optimale forhold. Likevel vil de fleste bildene eller filmsnuttene være ubrukelige, og du bruker lang tid i etterkant til å velge ut bilder på bakgrunn av fortelling, farger, lys og komposisjon.
Kan en kombinasjon av fluer og gress bli til noe vakkert?
Også her handler det om farger, om komposisjon og en fortelling.
Flue og strå
Linjer: Spiralen er ofte brukt som utgangspunkt for komposisjoner.
Den er nøyaktig matematisk konstruert, og du finner den i naturen – i
skjell.
Farger: En firklang: Grønnlig mot rødlig, guloransje mot blåfiolett.
Andre kontraster: Mykt mot skarpt, lyst mot mørkt.
En fortelling: Tyngdeloven synes å være opphevet hos disse små dyrene. Opp eller ned spiller ingen rolle. Hva leter den etter på tørre kjedlige strå? Har du sett fargene i stråene? De er ikke bare grå! Et annet univers…
Can a combination of flies and grass turn into something beautiful?
It’s all about color, about composition and telling a story.
Lines: The spiral is often used as the basis for compositions. It is
precisely mathematically constructed, and can be found in nature – in
the sea-shells.
The contrast of complements: Greenish to reddish, yellowish-orange to blue-violet.
Other contrasts: Soft to sharp, bright to dark.
A story: Gravity doesen’t seem to affect these small animals. Up or
down does not matter. What is it searching for at these dry boring
straws? Have you seen the colors of the straws? They aren’t just gray!
It’s a different world…
Noen ganger møter du mennesker som kan gi deg et puff i en eller annen retning. Noen ganger møter du mennesker som tror på deling, Noen ganger møter du mennesker som deler den sammen lidenskapen som du har. Noen ganger treffer du sjelefrender.
I løpet av det siste halve året har han blitt min nye turkamerat i skog og hei. Stort sett har jeg nemlig trasket rundt alene, men han har tatt meg med inn i sitt eget turområde i Vennesla og delt av sine opplevelser der. Spennende for meg som er spesielt glad i de dype skoger.
Denne uka fikk jeg være med han for å se på og fotografere bevere i en dam han har holdt øye med over en periode. Jeg føler meg beæret og glad. Det tar lang tid og krever mye tålmodighet å opparbeide seg gode filmuligheter for de sky dyrene, og feilgrep fra min side, eller bare min uvante lukt, kan i prinsippet spolere mye.
Så var det dette med deling, det å være på tilbudssiden. I en periode har vi snakket sammen om hvordan jeg kan lage noen illustrasjoner og DVD-cover for han til beverfilmen. Dette har vært min form for deling. Så inviterer han meg helt inn i dammen så jeg selv kan fotografere. Dette er hans form for deling. Kan vi dele kvalitet med hverandre, kan vi begge bli rikere. Kanskje får vi også bedre produkter enn om vi bare holdt på alene.
Men det er et poeng å begynne på tilbudssiden.
Bever-bilder kommer i senere poster 😀
—
Don’t start by begging for services. Share your skills, work, effort and your talents with others, and perhaps it in the end will make you richer yourself. Watch the video from NRK where Arve Henriksen shows the life of beavers in Southern parts of Norway.
Først og fremst ble dette en tur som har gitt meg en masse erfaringer om hvordan ting ikke skal gjøres. Selvsagt kunne jeg heller ha spurt noen til råds, men det er litt moro å finne ut av ting selv også.
To hovedproblemer:
1. Feilplassering i forhold til leiken 😀
2. Jeg stolte for mye på mikrofonen mens jeg burde brukt ekstra retningsmikrofon som jeg også hadde med.
Likevel var det en spennende tur, så bilder og lyd får taes som de er.
Da jeg kom opp til leikplassen, skremte jeg opp en flokk orrfugl som allerede var på plass. Fra klokka tjuetre satt jeg i popup-kamuflasjeteltet. Der var jeg frem til klokka tre om morgenen før noe begynte å skje. Først sovnet jeg litt, hvilket var bra, men så begynte jeg å fryse intenst på beina. Jeg var like ved å gi opp. Hadde jeg spolert det hele da jeg kom? Men så hørte jeg vingesus…
Buldringa begynte først litt forsiktig, men så økte det på. En rødvingetrost ble med i koret:
Neste gang vet jeg akkurat hvor jeg skal plassere meg, men et par ganger kom hønsene nok over bakketoppen til at jeg kunne få tatt noen bilder i rimelig greit lys:
Da jeg stavret meg mot hytta i sekstida, hadde jeg problemer med balansen fordi beina var helt valne av frost. En kraftig lærepenge og erfaring dette også.
