Skare og fem til ti centimeter nysnø. Pudder. Uten skiftende vær får du ikke disse forholdene. Mengder med lavende snø, og underlaget blir liksom rettet ut av naturens gulvsliper. Plussgrader og regn med påfølgende frost, naturlig herding. Over det hele drysses lette fjon som en ekstra dundyne.
Hva er vitsen med å klage over regn om vinteren?!
The constant changing weather-conditions are necessary in order to establish firm ground for walking effortlessly in the snowy landscaped woods.
Det er begrensa hva slags utflukter en kan foreta seg med influensa i kroppen. Men opplevelser behøver ikke avgrenses av fysiske realiteter. I tanken kan du fly både hit og dit. Du kan dra steder du har vært før for å gjenoppleve hendelser, stemninger, lukter, lyder eller noe du har sett. Eller du kan dra dit du ikke har vært før, oppleve det du ikke før har opplevd, se det du ikke har sett – som indre forestillinger.
Jeg er så heldig at jeg også kan tegne ned noe av dette som er inne i hodet – som forestillinger – og da drar jeg ut selv om jeg er hjemme.
Jeg kan også forandre virkeligheten som jeg lyster når jeg tegner. Ingen ville kritisere en tegning for ikke å avbilde virkeligheten. Konseptet med tegning er jo nettopp å fantasere om en annen virkelighet, så kan fotografiet ta seg av dokumentasjonen.
Her er en tegning av mitt skoglige Paradis. Det er realistisk nok til å gjøre hovedfortellingen sann, men likevel så forskjellig fra et ekte kart, at du må ha god tålmodighet og interesse for detektivarbeid om du skal kunne klare å finne fram dit selv.
Ellers kan du la tegningen være et eksempel på de tusenvis av idyller våre bynære skoger kan by på og forhåpentligvis bli inspirert til å finne ditt eget Paradis.
Å navnsette de ulike områdene er en lek i seg selv.
Etter tungt snøfall og påfølgende regn – står lavvoen da? Var det lurt å sette den opp under store beskyttende furuer? Våt snø – høyt oppe… .
Jeg finner teltstanga – de ulike delene. De ser rare ut.
Gravende hansker, gjennomvåte av isvann og snø. Speiderøksa. Den unge bjørkas dager er talte. Den står i skyggen av en gigant, så den vil det likevel bli lite ut av. Ferdig hugget til gjør den jobben – kanskje bedre enn alumniniumen.
Ved utsikter til større snøfall siden, vil jeg dra inn til teltet og legge teltstanga ned.
Jeg kunne tatt bilder av et underlig telt, men velger heller å fotografere bekken med det kalde, friske vannet.