Kategori: Erkleiv

Vi visste at du er der, men vi visste ikke så mye om deg. Viltkameraet avslørte deg om natten. Du gikk på vår åte.

Holder du til alene i skogen? Eller har du noen å dele tid og framtid med?

Vi har fulgt dine spor noen tid nå, der du tusler rundt i området ved teltet. Vi prøver å lure fra deg noen hemmeligheter.

På lørdagen avslørte du deg. Lørdagen med skare og to til tre centimeter nysnø. Sporene var ikke til å ta feil av.

To par spor, side om side. Det ene paret litt mindre enn det andre. Mer trenger vi vel ikke å si. Vi forstår nå.

Ute på en liten rusletur? Ute for å nyte vårværet og kjenne blodet bruse i kroppene?

Ingen slosskamp dette, nei. Dette ser ut til å ha vært meget vennskapelig.

Det er helt i orden at dere slår dere til her. Sånn på permanent basis, mener jeg.

På onsdag tar jeg muligens med noe fisk. Hva tenker dere om det?

Tror du det kan være noe å by madamen?

Kanskje det?!

Vil du heller ut og jakte selv?

Så noen harespor borti her som muligens kunne være av interesse.Bare hold på, dere! Ikke tenk på oss. Vi bare filmer og fotograferer litt…

Og topper det hele med en kaffetår og en matbit…

…og drømmer videre…

Magne

Det er begrensa hva slags utflukter en kan foreta seg med influensa i kroppen. Men opplevelser behøver ikke avgrenses av fysiske realiteter. I tanken kan du fly både hit og dit. Du kan dra steder du har vært før for å gjenoppleve hendelser, stemninger, lukter, lyder eller noe du har sett. Eller du kan dra dit du ikke har vært før, oppleve det du ikke før har opplevd, se det du ikke har sett – som indre forestillinger.

Jeg er så heldig at jeg også kan tegne ned noe av dette som er inne i hodet – som forestillinger –  og da drar jeg ut selv om jeg er hjemme.

Jeg kan også forandre virkeligheten som jeg lyster når jeg tegner. Ingen ville kritisere en tegning for ikke å avbilde virkeligheten. Konseptet med tegning er jo nettopp å fantasere om en annen virkelighet, så kan fotografiet ta seg av dokumentasjonen.

Her er en tegning av mitt skoglige Paradis. Det er realistisk nok til å gjøre hovedfortellingen sann, men likevel så forskjellig fra et ekte kart, at du må ha god tålmodighet og interesse for detektivarbeid om du skal kunne klare å finne fram dit selv.

Ellers kan du la tegningen være et eksempel på de tusenvis av idyller våre bynære skoger kan by på og forhåpentligvis bli inspirert til å finne ditt eget Paradis.

Å navnsette de ulike områdene er en lek i seg selv.

Magne