Noen ganger tar det bare tid

Det er sjelden jeg møter folk, men stadig finner jeg sportegn som forteller at jeg likevel ikke er alene i skogen. Noen ganger er jeg heldig og støter på dyr – i forbifarten. Minnene kan sitte som klistret på netthinnen, eller som ekko langt inne i øregangene. Men så lenge dyrene normal er sky overfor oss mennesker, kan det være en utfordring å finne gode lokaliteter for kvalitetsfotografering. Det er så mye som skal klaffe.

En søndag i slutten av februar dro jeg på oppdagerferd til nye områder i «terrenget mitt». Denne turen åpnet opp en helt ny verden av muligheter for meg.

Photos By Trail Camera

untitled-19-2untitled-16-2
Det er grunn til å tro at denne lille myra er del av et trafikknutepunkt for både grevling og mår. Orkesterplass! Selvsagt kan det også denne sommeren bli stang ut. Men i så fall vil jeg være rikere likevel på helt andre naturopplevelser fra disse dype skoger.

Det siste bildet er tatt i dag fra et hi som ikke har vært ukjent for oss. Skjulet er langs ruta midt i mellom hiene… Hva med måren? Vent og se!

Fotografiene denne gang er tatt med mobilkamera og viltkamera.

Magne

(Viltkamera og samarbeid: Arve Henriksen)

Solstreif

Høsten hadde ikke nok måneder å ta av i 2014, og årstiden har strekt seg til godt inn på nyåret i de kystnære skogene her sørpå, men nå ligger en god dyne og luner landskapet. Vekslende temperaturer over og under nullpunktet har gitt dyna et tynt islag som brytes for hvert trugetrinn innover heia.

Min faste leirplass er lett å spa frem, og snart freser kaffen over gnistrende ildtunger.

Fravær av sjenerende lyd, og ro i sjelen.

untitled-43-2

Destroying angel – Hvit fluesopp

I sin hvite kjole står hun der –  med foldet krage. Hun skal beundres  – på avstand – med respekt.

Hun er den ødeleggende engelen.

Også hun bør betraktes fra bakkenivå som så mye annet vi vanligvis haster forbi i skogen. For hun holder det meste skjult under sin store, runde parasoll.

Hele naturen er bygget rundt det samme konseptet: – Bygge opp og rive ned.  Bygge opp på ny, og rive ned igjen.

Ønsker du selv å vente med å gå over til muldens rike på enda en stund, så nøyer du deg med å nyte synet av denne vakre.

Da vi var små, så vi verden i et helt annet perspektiv. Det er så lett å glemme. Størrelse er i høyeste grad relativt! Hva er stort og farlig – hva er lite og uvesentlig? Det kommer an på hvem du selv er.

De små, røde kremlene kan gi matauk. Soppkjenneren vet hvilke som kan brukes – og hvilke som er ubrukelige. Pass deg nå!

Til slutt enda en liten refleksjon over perspektiver. Liten, stor, bak,fram, opp, ned. Hvem bestemmer hva som er relevant?

Når du har fylt sekken til randen med stor og lys piggsopp, ta nok en titt på fangsten. Med litt fantasi, og gjerne et kamera, kan du legge ut på en ny vandring. Kommer du i rette modus, er du ikke på hjemvei igjen før du må finne fram hodelykta fra sekken!

Magne

Sceneteppet dras vekk…

Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden.

Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker – like til de settes på pause for en stund. De gjør det de må. De gjør det de skal. De spør ikke. De grubler ikke. De roper ikke etter svar. De bare er – til de ikke er det lenger. Likevel lever de videre – som atomer og andre byggesteiner i nytt liv. Med mindre de selv er ment å en gang kvikne til live igjen – som seg selv – eller som seg selv i en ny drakt.

Mange sjeler lengter til sydligere breddegrader når dagene her nord krymper. Men tro ikke at du må reise tusenvis av kilometer til Italias valmueenger for å oppleve det sanseløse røde! Du må ned på kne! Du må kjenne lyngen trykke mot magen! Først da, skal du på ny løfte blikket. Da vil du se.

Magne

Hvilepuls – Slowtime

April i skogen. Kaffe på bål – ut i de sene nattetimer. Ingen summende insekter som irriterer om nettene eller kravlende maur i soveposen på morrakvisten. Frokosten smaker ekstra godt når røykspiralene danser over bålhelleren,og vannet speiler himmel og solens varme brytninger.

Hvilepuls!

(En del av mitt «Slowtime-prosjekt» i forbindelse med Odderøya Open 26.-27. april)

Magne

April in the woods. Life is good…

Slowtime…