Tenke litt…
Jeg er impulsiv og får av og til noen lyse ideer. Idag sendte jeg kursinvitasjon via kommunens kanaler, hvilket ikke var helt heldig – kan du si. Har prøvd å rydde opp etter meg…
Å holde kurs er artig og inspirerende. Jeg tror det gjør meg til en bedre lærer generelt. Kunstnerisk er det også givende. Så mange kreative sjeler samlet om samme tema gir alltid ny forståelse og innsikt, også for meg som kursholder.
I kveld har jeg undervist en økt PhotoShop med studenter ved UIA Grimstad. Helt topp å være i dialog om form, farge, linjer, balanse og fortelling med voksne, dedikerte bildeskapere. Det er noe eget når komposisjonen sitter. Det er som mattestykker som går opp.
Men når du dummer deg ut, kan det være både godt og lurt å trekke seg litt tilbake. Det er nok ikke lenge til jeg sitter ved lavvoen igjen – med kaffe på primusen. Der kan jeg tenke riktig nøye gjennom tingene…
Synes det passer med noen bålbilder til dette.
Storfugl – Capercaillie
Måneder, uker og dager med planlegging. Årets vårtur. Hovedfokuset er klart, tiurleik. Det er investert i tid, avtaler, minnekort, batterier, skjul og alt som trenges for å få til en vellykket tur.
Leikplassen ble endelig lokalisert. Arve (Henriksen) hadde en siste tur, før jeg skulle inn, for å bli sikker på stedet. Han fant spillspor med vingesleping midt på lyse dagen. Det var bare for meg å begynne å bære inn utstyr og plassere kamuflasjen startegisk. Fri fra jobben var avtalt lang tid i forveien. Alt lå vel tilrette.
Det er da det ikke passer å bli sjuk! Det forkortet nemlig turen med flere dager. Ergerlig!
Endelig på plass, og allerede første morgen, etter en natt sovesittende i skjulet, landet tiuren presis der den skulle og begynte å spille, hoppe og gjøre seg til for damene. Spennende! Det var ganske dårlig lys, så jeg valgte å bare ta ett bilde og vente med fotograferingen til neste morgen. Bare sitte, se og oppleve. Ville ikke skremme den bort første natt!
Neste morgen landet den ikke der jeg forventet. Den forsvant. Skuff!
Eller kanskje ikke!? Forsvant den på grunn av en annen tiur? I så fall er det en større leik med flere hanner enn vi trodde. Og da…. !
Det er lett å bli jaget av ønsket om å produsere mengdevis med blinkskudd hele tiden, men jeg øver meg på å være mer tilstede i nuet og å oppleve – for opplevelsens skyld.
Jeg fikk en sms fra Tone, min kone. Hun siterte Fønhus som skal ha sagt at lykken ligger i antall bål man har tent. Det ble litt tid til sånt, kan du si. Med små fingerstore kvistbiter, nok til å få varme til middagspose og kaffe. Med snø på alle kanter, var det ingen fare.
Da blir det også rom for å se de små detaljene. Se naturen våkner til liv igjen. Tenk at en liten marihøne har overlevd dette infernoet av is og kulde! Enda et av mysteriene i naturen. Jeg blir liten.
På vei hjemover, tungt lastet, på truger i råtten snø. Et slit. Men i vårt velferdssamfunn, der vi stort sett forskånes fra fysiske utfordringer, kan kroppslige utskleielser like godt sees på som et pluss. Å kjenne smerte er ikke farlig. Bruke kreftene vi er bygget for å bruke. Det er noe godt ved det. Vi skummer likevel fløten.
På ny flyr skogsnipa over de enda snødekte myrene og hilser den lyse, varme tid velkommen!
Magne
Snart årets vårtur
I løpet av vinteren har jeg gjort et ganske grundig forberedelsesarbeid for at årets vårtur skal bli vellykket. Lavvo er reist, og lavvo er knust to ganger. Ny lavvo er reist og jeg gikk ut i fra at det var slutt med større snømengder for denne sesongen.
Jeg tok feil… Det er mulig det nå ligger tyve cm med tung våt nysnø over en flat lavvo igjen. Men denne gangen har jeg vært smartere!
På onsdag, før det store snøfallet, dro jeg inn i skogen, la ned teltstanga, dekket lavvoen med en presenning og la noen stokker over.
Det er nå meldt ganske mye regn og sannsynligvis vil tung snø derfor på ny falle fra det store treet ved siden av. Jeg håper det tømmes raskt, for tirsdag kveld drar jeg ut for å være ute sammenhengende fram til søndag.
Det er ikke fritt for at værmeldingen for kommende uke er temmelig oppløftende lesing. Det burde derfor bli gode muligheter for å finne den eksakte spillplassen vi vet er der ute… På onsdag skremte jeg opp tre røyer i området…
Magne
Mårspor – Marten trakcs
Vi visste at du er der, men vi visste ikke så mye om deg. Viltkameraet avslørte deg om natten. Du gikk på vår åte.
Holder du til alene i skogen? Eller har du noen å dele tid og framtid med?
Vi har fulgt dine spor noen tid nå, der du tusler rundt i området ved teltet. Vi prøver å lure fra deg noen hemmeligheter.
På lørdagen avslørte du deg. Lørdagen med skare og to til tre centimeter nysnø. Sporene var ikke til å ta feil av.
To par spor, side om side. Det ene paret litt mindre enn det andre. Mer trenger vi vel ikke å si. Vi forstår nå.
Ute på en liten rusletur? Ute for å nyte vårværet og kjenne blodet bruse i kroppene?
Ingen slosskamp dette, nei. Dette ser ut til å ha vært meget vennskapelig.
Det er helt i orden at dere slår dere til her. Sånn på permanent basis, mener jeg.
På onsdag tar jeg muligens med noe fisk. Hva tenker dere om det?
Tror du det kan være noe å by madamen?
Kanskje det?!
Vil du heller ut og jakte selv?
Så noen harespor borti her som muligens kunne være av interesse.Bare hold på, dere! Ikke tenk på oss. Vi bare filmer og fotograferer litt…
Og topper det hele med en kaffetår og en matbit…
…og drømmer videre…
Magne