Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
På vei ut til skogsområdet jeg for tiden vanker i, fikk jeg en vekker.
I veikanten ble jeg var en rev. Klokka var halv seks på morgenen, så det var lite trafikk, og jeg kunne stoppe opp og rygge tilbake noen meter. Den enset ikke bilen. Bilen er ikke lagret i revens fareinstinkter. Den skvatt litt da jeg rullet ned vinduet, men så kunne jeg fotografere uhemmet selv om morgenlyset enda var dårlig.
Fortsett å lese «Kampen for tilværelsen – The struggle for survival»
Skjønnhet kan være forførende. Noen ganger er skjønnheten bare skjønn, og noen ganger er den farlig. Vi tror vi har vært heldige, vi tror vi har vunnet i et lotteri i Nigeria, vi tror vi er den ene blant mange som er trukket ut, vi tror og tiltrekkes. Men er vi riktig uheldige, sitter vi plutselig i saksa.
For noen gir dette muligheter for et liv, for noen blir forføringens kunst en livsviktig nisje. Tidligere i sommer reddet min tiårige niese en vannnymfe fra soldoggens foræderiske plan. Hun løftet den forsiktig ut av de klebrige dråpene og lot den på ny få luft under vingene. Bra for den! Men synd for soldoggen som gikk glipp av viktige mineraltilskudd.
Fortsett å lese «Soldogg – Sundew»(Norwegian only)
Enda har jeg mange bilder fra vårt ukesopphold hos våre venner i Italia, men jeg tror jeg har fått lagt ut noen av høydepunktene.
Jeg vil anbefale et hotell-opphold der på det varmeste, særlig for deg som ønsker en rolig ferie med muligheter for å dra ut i vill natur eller turer mellom vinrankene.
På turen var også skisseblokka med, og jeg tegnet blant annet en skulptur som var i hagen der. Det er helt klart ikke foto, men jeg synes likevel det passer bra i min fotoblogg som en avrunding.
Men er dette natuir? Motstykket til natur er kultur; det som er endret av menneskehender. Mennesker i alle samfunn skiller klart på disse to. Likevel er vi som mennesker i høyeste grad selv natur. Og alt vi gjør og er avhenger av den. Det er bare det at mange av oss lever så fjernt fra naturen at den kanskje kan oppleves som noe fremmed, kanskje til og med skummelt. Jeg håper at jeg med denne bloggen, tekstene og bildene mine kan inspirere til at stadig flere mennesker ser sin tilhørighet til naturen og dermed oppsøker den.
Her er lenke til hotellets hjemmeside: http://www.agrihotelroero.it/
Magne
Jeg syntes det ble vanskelig å kommentere gårsdagen, men så kom jeg på i dag at jeg hadde dette bildet. Det får være mitt bidrag.
Ellers mener jeg at det viktigste vi kan gjøre er å leve livet fullt og fullstendig. Så lenge vi har det, får ingen ta fra oss innholdet i det.
Enda et bilde fra oppholdet i Italia selv om dette selvsagt også kunne ha vært fotografert her hjemme. (Retusjering; Det er fjernet et lite rusk fra stengelen etter at bildet ble tatt)
Magne
Hva har de dype skoger å by på midtsommers tid?
Fuglesangen har så godt som stilnet. Roen har senket seg. Bare viftende sus fra trekronene og summing av humler blant tistlene.
En mygg vimser forbi øret, en klapselyd og lett svie på huden.
Her inne i de dype skoger høres sjelden motordur, bare et og annet fly som krysser himmelhvelvingen og etterlater lange, hvite, myke striper.
At det skal være den kaldeste sommer siden nittitallet har også sine gode sider. Fargene er sterke. Planter har fått drikke seg utørste hele sommeren og spruter ut sin grønnhet. Og så er det den utskjelte tistelen. Jeg vil slå et slag for den! Den fiolette fargen står så godt til alt dette sydende grønne.
Naturen er raus, den sløser med effekter. Jeg tenker at disse to små billene ikke kan finne noen bedre seng for en hyrdestund.
Hvem skulle ikke ønsket å kunne ta med seg sin kjæreste til slikt et elskovsrede!?
—
The deep, green, silent forests of summer. No sounds but the humming of the bumblebee and the whispering winds passing the tree-tops. Peace.
Magne