Noen bobler her og noen bobler der. Væten trekker inn til skinnet, og blodet stopper i beina. Litt ergerlig ikke å ha ordnet seg bedre for komfortens skyld. Men nå handler det kun om å være stille og å tåle. Gnagelyder noen meter til venstre. Lange, kraftige stammer gir god ressonans og lyden bærer godt over stille vann.
Skvulpelyder få meter fra meg. Jeg holder pusten og fryser stillingen. Umulig å nå med kamera.
Halvannen meter unna. Nesbor i intens aktivitet. Det er tydelig at det er fremmedlukt her. Vi er ellers helt stille begge to. Ser deg rett inn i øynene. To små sorte kuler. Jeg ser bedre enn deg. Du har ikke kontroll.
Dette blir kanskje et møte som kun festes i hodet mitt. Skulle jeg begynne å fotografere, er jeg redd bevegelsene skulle skremme deg bort. Bare være. Bare oppleve. Egentlig ganske sørgelig at du skal ha sånn angst for meg, selv om det i høyeste grad er forståelig.
Så er du under vann igjen. Og jeg får fininnstilt kamera.
En klukkelyd like ved på ny, som om en kongle falt i vannet. Jeg dreier hodet og ser deg ligge der klar med halen spent til bristepunktet Du er supernysgjerrig og uerfaren.
En ørliten bevegelse med den grønnkledde hånda mi er som en utløser. Du er sikker nå og smeller halen i vannet.
Endelig ble det en god skogstur på meg igjen. Klokka sto til ringing
0540 idag. Er det mange som ordner seg sånn på en søndag morgen? Det var
en luke i en regnværsperiode i dag med sol noen timer fra morgenen av.
Da jeg hadde kommet meg et stykke innover i skauen, lenge før det var ordentlig lys, kom en grevling byksende mot meg. Det er høye fjell med store kampesteiner og blokker i liene der, så det er perfekt for disse
dyrene. Nok av huler og hulrom å gjemme seg i. Grevlingen oppdager meg
og blir redd og skjener litt unna. Nysgjerrig er den likevel, for etter
en liten stund ser jeg den stikke snuten fram for å følge med på
tobeiningen. Det er altfor mørkt til å tenke fotografering, så jeg står
bare og følger med. Fin opplevelse.
Jeg trasker videre oppover i lia og stopper for å lytte til noen
grynt litt lenger oppe. Er det en elg som har oppdaget meg? Spenningen
stiger. Jeg har nemlig tenkt meg å finne en plass i kanten av ei myr,
sitte der litt og følge med. Vindretningen er bra, så alle muligheter
ligger åpne.
Denne forventningen om sterke opplevelser og kanskje også å få festet dem på minnebrikka, er noe av drivkraften bak disse turene. Vil en tur uten dette være mislykka? Jeg må gå litt i meg selv for å passe på at det ikke bare skal handle om trofe-jakt. Med en intens lærerjobb, er det å være aleine ute i skogen uansett en suveren måte å hente seg inn igjen på. Det var ingen større dyr å se da jeg kom fram til myra, så det bar videre innover i skauen. Ingen ordentlige stier her, bare dyretråkk og totalt overgrodde kjerreveier fra en tid da denne skauen ble kultivert. Nå er det urskog.
Kaffepausen smaker godt på toppen av en rund topp, et lite fjell, med
flott utsikt over større myrområder. I vest gjør ei bikkje uavlatelig,
og jeg tenker at kanskje om den har fått los, så vil elgen bli jaga mot
utsiktspunktet der jeg sitter. Elgjakta er i gang, og vi som ferdes i
disse skogene har ulike hensikter. Det ble ingen elgbilder.
Jeg begynner å bli litt stressa når jeg tenker på at jeg denne gangen har litt lett oppakking for uvær. Jeg vet at regnet er i anmarsj. Det er en ganske strabasiøs tur mot bilen igjen, så jeg må ikke ha for dårlig tid. Ergerlig er det da at jeg akkurat denne gangen skal komme over både gjerdesmett og vintererle, som begge er artige fotomotiv, uten å ha ro på meg til å jobbe med dem. Jeg må bearbeide meg selv litt igjen og minne meg på at det kommer flere muligheter.
Når verken loff eller kneip er å oppdrive, får det holde med barkebrød!
I det jeg nærmer meg der jeg har parkert bilen, slipper stresset noe.
Nå har jeg været under kontroll og kan senke skuldrene litt. Jeg blir
var en avkutta grein i grøftekanten og stopper opp. Bever?! Jeg kan ikke
la være å bruke litt tid på dette, og undersøker skauen i nærheten. Ny
dam på gang! Men litt sørgelig likevel, for plasseringen er håpløs.
Dette er akkurat ved et område der en bonde arbeider med ved, og en dam
der vil ikke tolereres.
Beverland
Mange timer ute uten fotografering av noe slag! Jeg bestemmer meg for
å dokumentere beverens arbeid, og så finner jeg en og annen artig
mosedott…
Magne
—
Long trip this sunday morning. Lots of experiences, but few pictures. Great to get out anyway!
Her er en ny tegning for Arve Henriksens beverfilm. Den viser litt av
dammer og vannveier som oppstår i et landskap etter bevernes arbeid i
skogen. I filmen vil flere versjoner av kartet vise oppdemming og
utviklingen av nye tjern og kanaler som oppstår.
Beverdalen Vannveier – Waterways
Beveren er ingeniøren blandt de ville dyra våre.
—
Here is a new drawing for Arve Henriksen and his film about beavers. It shows dams and waterways formed by the work of beavers. In the film several versions of the map will show the development of the landscape as new tarns and channels appear.
Du kan ikke bare gå ut i skogen med et fancy kamera og forvente at
blinkskuddene skal fylles opp på kortet sånn som du fyller vann i en
kopp. Mange av de beste bildene eller filmscenene kommer som resultat av
planlegging, tilrigging og venting.
Arve Henriksen
Noen ganger lønnes strevet med optimale forhold. Likevel vil de fleste bildene eller filmsnuttene være ubrukelige, og du bruker lang tid i etterkant til å velge ut bilder på bakgrunn av fortelling, farger, lys og komposisjon.
I vinter la jeg ut noen bilder som viste beverens aktiviteter i området der jeg fotograferer for tiden, og på søndag kveld fikk jeg altså være med Arve Henriksen i dammen der han filmer. Vær og vindretning var perfekt.
Det er etablert en hel liten familie der med mor, far og to unger. Bildene du får se her, er av ungene. Det er vanskelig å få grep om størrelsen når du ser på bildene, men du kan sammenligne dem med størrelsen på en bilsvamp, bare noen hakk søtere 🙂
Ungene har latt seg lokke av ospekvister som er lagt i vannet for dem, og derfor kommer de ganske nær der vi sitter. Likevel virker de noe mer tilbakeholdne nå (ifølge Arve). Det har vært et lite eksperiment dette, å se hvordan de reagerer på ny lukt. Kanskje er det lukten av et fremmed menneske som gjør dem usikre.Nesa stikker i været i vannskorpa med en ustanselig snusebevegelse.
Men snart er de i full fart med spising, svømming og litt lukting på hverandre.
Ganske fornøyelig var det å lure dem da vi gikk hjem. Arve først, gryntende som en elg, og jeg rett bak. Da ble vi seende ut som et firbent dyr, når du tar i betraktning den lite utviklede synssansen hos beverne.
Håper at våre tobeinte venner ikke tar oss for elger å være heretter!
Magne
These are photographs of beavers from a beaver-dam i the southern parts of Norway. I was kindly permitted to take photos here from my friend, Arve Henriksen, who has been working with them for a long period of time in these woods. It wouldn’t have been possible otherwise.
En klukkelyd like ved på ny, som om en kongle falt i vannet. Jeg dreier hodet og ser deg ligge der klar med halen spent til bristepunktet Du er supernysgjerrig og uerfaren.
