Vårrengjøring
Krana settes på
Vasking og skrubbing
Nyvasket og velfrisert
—
Magne
Vår i skogen
Kulde og is må gi etter. Store mengder regn og varme fra solrike dager bryter tilslutt vinterens jerngrep. Vi vet det kommer hvert år. Likevel er det like stort hver gang det skjer. Det er noe symbolsk over det.
Det passer ikke å ligge ute og døgne med forkjølelse. Så det har blitt en strek i regninga. Istedenfor en lang sammenhengende tur fra tirsdag til søndag, må jeg dele opp og være ute når været er sånn tålig. Nå har regnet satt inn igjen, og det vil regne i godt over et døgn. Det får bli naturmaleri for meg i ventetiden.
I dag satte jeg opp skjulet der vi mener tiuren, som vi har fulgt, spiller. Der får det stå til fredag morgen med mye av utstyret klart. Det får holde med sportegn fra plassen i denne omgang. Blir det blink til helga, blir det mer enn bare spor på bloggen 🙂
Ved lavvoen ble det tid til litt kaffe og til å leite etter aktivitetene som foregår i naturens boligmarked.
Magne
Snart årets vårtur
I løpet av vinteren har jeg gjort et ganske grundig forberedelsesarbeid for at årets vårtur skal bli vellykket. Lavvo er reist, og lavvo er knust to ganger. Ny lavvo er reist og jeg gikk ut i fra at det var slutt med større snømengder for denne sesongen.
Jeg tok feil… Det er mulig det nå ligger tyve cm med tung våt nysnø over en flat lavvo igjen. Men denne gangen har jeg vært smartere!
På onsdag, før det store snøfallet, dro jeg inn i skogen, la ned teltstanga, dekket lavvoen med en presenning og la noen stokker over.
Det er nå meldt ganske mye regn og sannsynligvis vil tung snø derfor på ny falle fra det store treet ved siden av. Jeg håper det tømmes raskt, for tirsdag kveld drar jeg ut for å være ute sammenhengende fram til søndag.
Det er ikke fritt for at værmeldingen for kommende uke er temmelig oppløftende lesing. Det burde derfor bli gode muligheter for å finne den eksakte spillplassen vi vet er der ute… På onsdag skremte jeg opp tre røyer i området…
Magne
Granmeis – Willow Tit
Granmeisa er en svært vanlig fugl i de dype norske skoger og i innlandet generelt. Denne lille meisen vil likevel bli et hovedfokus for meg der jeg har installert meg ute i sørlandsskogen.
Hvorfor vie den så stor oppmerksomhet?
I tiden i Valle, da jeg som ung gutt brukte det meste av min fritid i skogen, kom denne fuglen til å representere selve overlevelsesevnen og -viljen som de ulike artene har i vår strenge arktiske kulde her nord. Jeg hang opp talg i store nett i skogen og hadde fine møter med den lille krabaten i bitende kulde. Denne lille kroppen holder over førti grader i kroppen, selv om gradestokken skulle krype under tretti. Det er et av de mange undere som naturen kan vise til.
Ettersom jeg reiste fra Valle til sørlandsbyen Arendal som femtenåring, ble bare minnene igjen.
På ny fikk jeg møte granmeisen ved Myklevatn på Brokkeheia i Setesdal, der min kones famile har hytte. Og i vinter toppet det seg da den tillitsfulle fuglen satte seg på hodet mitt mens jeg lokket den med lyd. Flott opplevelse!
En hel del individer har i vinter oppholdt seg på foringsplassen min i skogen, og det gir håp om å følge den i mer enn bare vintersesongen.
Fuglen hakker selv ut hull i en egnet morken stamme. Og slikt finnes det mengder av i området «mitt» 🙂
Gleder meg videre!
Magne