Et tjern – A tarn

En skogsnipe på ivrig leting etter godsaker i vannkanten. Kaffe på termos og ekstra god niste. Ikke mye vind, men været skifter stadig med solgløtt, yr, småregn. Regnponchoen luner godt mens jeg venter på at varme solstråler på ny skal bane seg vei gjennom skydekket. Vannflata deles opp i uendeligheter med sirkelmønstre.

Plutselig skriker det fælt noen meter unna. Jeg grøsser litt, men snur meg forsiktig rundt. En flott råbukk har oppdaget meg og varsler min tilstedeværelse. Ingen tid til å skifte linser, bare nyte øyeblikket. Slik holder den på i 10-15 sekunder før den går og skrikene forsvinner i skogen.

Rikere enn før sitter jeg enda en stund og venter på at regnet skal vike for sola igjen. Hvor er libellene som før regnet flaksa rundt her? En Svart Høstlibelle sitter og tørker vingene sine. Tiden er moden for fotografering.

A beautiful summer-evening by a tarn. Some Black Meadowhawks caught my attention.

Magne

Agrihotel Roero, Italy

(Norwegian only)

Magne Myhren

Enda har jeg mange bilder fra vårt ukesopphold hos våre venner i Italia, men jeg tror jeg har fått lagt ut noen av høydepunktene.

Jeg vil anbefale et hotell-opphold der på det varmeste, særlig for deg som ønsker en rolig ferie med muligheter for å dra ut i vill natur eller turer mellom vinrankene.

På turen var også skisseblokka med, og jeg tegnet blant annet en skulptur som var i hagen der. Det er helt klart ikke foto, men jeg synes likevel det passer bra i min fotoblogg som en avrunding.

Men er dette natuir? Motstykket til natur er kultur; det som er endret av menneskehender. Mennesker i alle samfunn skiller klart på disse to. Likevel er vi som mennesker i høyeste grad selv natur. Og alt vi gjør og er avhenger av den. Det er bare det at mange av oss lever så fjernt fra naturen at den kanskje kan oppleves som noe fremmed, kanskje til og med skummelt. Jeg håper at jeg med denne bloggen, tekstene og bildene mine kan inspirere til at stadig flere mennesker ser sin tilhørighet til naturen og dermed oppsøker den.

Her er lenke til hotellets hjemmeside: http://www.agrihotelroero.it/

Magne

Rød – Red

Jeg syntes det ble vanskelig å kommentere gårsdagen, men så kom jeg på i dag at jeg hadde dette bildet. Det får være mitt bidrag.

Ellers mener jeg at det viktigste vi kan gjøre er å leve livet fullt og fullstendig. Så lenge vi har det, får ingen ta fra oss innholdet i det.

Enda et bilde fra oppholdet i Italia selv om dette selvsagt også kunne ha vært fotografert her hjemme. (Retusjering; Det er fjernet et lite rusk fra stengelen etter at bildet ble tatt)

Magne

Tilbake til de dype skoger – Violet and green

Hva har de dype skoger å by på midtsommers tid?

Fuglesangen har så godt som stilnet. Roen har senket seg. Bare viftende sus fra trekronene og summing av humler blant tistlene.

En mygg vimser forbi øret, en klapselyd og lett svie på huden.

Her inne i de dype skoger høres sjelden motordur, bare et og annet fly som krysser himmelhvelvingen og etterlater lange, hvite, myke striper.

At det skal være den kaldeste sommer siden nittitallet har også sine gode sider. Fargene er sterke. Planter har fått drikke seg utørste hele sommeren og spruter ut sin grønnhet. Og så er det den utskjelte tistelen. Jeg vil slå et slag for den! Den fiolette fargen står så godt til alt dette sydende grønne.

Naturen er raus, den sløser med effekter. Jeg tenker at disse to små billene ikke kan finne noen bedre seng for en hyrdestund.

Hvem skulle ikke ønsket å kunne ta med seg sin kjæreste til slikt et elskovsrede!?

The deep, green, silent forests of summer. No sounds but the humming of the bumblebee and the whispering winds passing the tree-tops. Peace.

Magne