Denne våren har jeg brukt mange timer i skogen. Likevel lengter jeg hele tiden ut igjen. Det er så det koker av liv der nå. Optimisme, ubetinget livstro, sol, varme. Under overflaten lurer likevel livets harde realiteter. Det er en kamp om å nå først fram, om å vinne.
En dag da jeg sto og fotograferte et munk-par, hørte jeg plutselig det plasket i det ellers så speilblanke vannet nedenfor meg. Var det en bever? Lydene kom stadig nærmere, og jeg var helt stille. Sola stekte, det grønne var overgrønt, og lysspillet i vannet klokkeklart.
Det var ingen bever. Et silandpar hadde brukt vannet her som stoppested – som rasteplass. Jeg fikk være tilskuer. En god stund fisket de bare noen meter fra der jeg sto bak løv og greiner. Så svømte de videre. Var det bare dette møte jeg skulle få med dem?
Jeg akte meg stille helt ned i vannkanten med kamera, mp3-spilleren og høytaleren. Det var raskt gjort å finne fram silanda i kartoteket. Ville de la seg lokke tilbake?
De er tydeligvis sosiale og nysgjerrige, for de responderte med en gang. Uten at de oppdaget meg kun et par meter ifra, fikk jeg noen nye minutter av deres verden. Hva skjer inne i deres hoder?
– Er det mat her, nei kanskje her!
– Er det flere her?
Tenker de over varmen, eller er de bare til? Er det kun drifter og instinkter som driver dem? Hvorfor er de så ufattelig vakre? Filosoferinger blir det nok av! Men også bare det å være der og oppleve – dyr, sol, vår, varme, lyder, lukter.
Oppfordringen er altså klar; Ut på tur! Skogen venter!
Magne
—
This springtime I’ve spent a whole lot of hours in the woods. Nevertheless it seems like I can’t get enough of it. I just wish to be there and stay there! Life is exploding everywhere! There’s optimism, doubtless belief in life, the sun I shining… Still, life’s harsh realities are lying beneath the surface. It’s always a struggle.
One day, sitting by a small lake, I suddenly got aware of something happening some fifty meters or so away from where I was sitting. Could it be a beaver?
The sounds were getting nearer and nearer, until I saw this beautiful couple of Red Breasted Merganser. I spent some time there with them. They never noticed me at all as I was cowered behind leaves and trees. But I felt that life was coming to me. It was a moment to be quiet and feel, listen, smell and observe. Take it all in.
Here is the female. Look at her! Isn’t she an absolute beauty?!
Magne
