Ei hinne avslører og skjuler,
og tegninger finner
og mister sin form.
Et føyelig speil
eller virvar
av bølgende, brusende storm.
Så fryser det til
Og får sitt hvite dekke.
Ei buktende linje,
en kant,
eller to
eller tre
og taktfast dryppende sne.
Bakgrunn
Jeg ønsker å finne ut hvordan ulike lag opptrer når jeg ser ned gjennom vann. Fra over overflaten, der gjenstander kommer i kontakt med vannet, videre deres brudd med vannhinna, lysbrytningen som endrer retningen. Speilinger kan være klare og hindre sikten fullstendig, men disse kan også gå sømløst over til klar sikt mot bunnen, for så å brytes opp i uendelige mosaikker når bølger og stryk rører opp vannet. Hvordan endrer fargene seg fra over vannet og nedover i de ulike dypene. Hva skjer med formen til objekter som befinner seg under vann?
Hva skjer gjennom årstidene? Vil det være tider når de ulike sjiktene ikke kan sees? Kan dette illustreres på noen måte, eller skal nettopp denne skjulte virkelighet beskrives slik jeg ser den?
Kan jeg i tillegg klare å vise noe om hvem jeg selv er – når jeg nå skal forsøke å tolke det jeg ser og opplever? Jeg tenker i utgangspunktet at jeg vil male de dypeste lagene med tynne, tørre strøk. Gjennom ulike lag i maleriet vil jeg stadig legge på tykkere sjikt av maling. Penselstrøkene kan opptre ulikt i disse ulike tilnærmingene. Det som er over vann, eller det som er speilinger, vil slik bli malt med tykke pastose strøk. Kanskje kan jeg her få fram noe av min egen energi i alt det kontrollerte?!
Teori
Jeg ønsker å bruke Kåre Fuglseths sin overesttelse av “Refleksiv analyse, Ei første innføring i fenomenologisk gransking” av prof Lester Embree (Embre&Fuglseth,2013). Han skriver om hvordan vi møter ulike fenomener og hvordan vi kan tenke om dette.
Som metafor
Jeg liker å tenke at jeg ikke bare forsøker å “fotografere” det jeg “ser “gjennom penselen. Jeg tenker heller at det er snakk om å avdekke stadige sjikt av forståelse, slik som et dypt vennskap utvikles ved at man når inn til dypere og dypere lag. Det ligger en form for kjærlighet i dette. Det handler om oppmerksomhet og respekt for dette “andre”
Samarbeid
For å gi prosjektet et innholdsmessig løft og forhåpentligvis flere lag, vil tre av turene gjøres sammen med familiterapeut Alfred Røyksund og sosionom Georg Kayser. Sammen med disse på tur vil filosoferingene over hva temaet “Sjikt” kan innebære etter alt å dømme få en utvidet betydning. Når vi sitter slik rundt leirbålet eller kaffekoppen kan det kanskje oppstå spennende samtaler.
Tidsbruk og kalenderorganisering
Sommer – høst – vinter – vår – sommer
10 netter i hengekøye
20 dager langs et skogsvann
40 oljemalerier
Revisjon 12 sept 2019
Det viser seg at overnattingene fører til mindre tid til å male fordi det krever så mye rigge-tid. Derfor endrer jeg herved organiseringen noe. Jeg holder fast ved at det blir overnattinger, men ikke som et fast mønster. Hovedfokus er det som skjer i mitt møte med vannet og hvordan jeg klarer å fortolke dette. Det betyr at jeg må opprettholde fokuset over lang tid. Derfor ønsker jeg fortsatt å forsøke å male minst 40 malerier i løpet av ett år.
Magne
Magne