Ei hinne avslører og skjuler, og tegninger finner og mister sin form. Et føyelig speil eller virvar av bølgende, brusende storm. Så fryser det til Og får sitt hvite dekke. Ei buktende linje, en kant, eller to eller tre og taktfast dryppende sne.
En vanlig fugl i fjellbjørkeskogen er bjørkefinken. Som du ser på bildene her, kan to hanner se ganske ulike ut. Hannene her ble svært engasjerte av min medbrakte lyd, mens hunnene ikke hadde tid til tvekamper. Hunnene holdt på med sitt, mens den ene hannen gikk til frontalangrep på høytaleren…
Noen vil kanskje ikke kalle det for sang. «Ryyyyyyyt – ryyyyyyt – ryyyyyyt ….». Innsatsen er det likevel ingenting å si på. At bjørkefinken er vakker, kan i alle fall ikke diskuteres. – You might not call it singing at all. «Ryyyyyyyt – ryyyyyyt – ryyyyyyt ….». Nevertheless he’s trying…
Noen bilder av opplevelser fra et par kvelder i skogen. Ingen super-foto, men hyggelige minner. Some images from a few trips in the woods. No super-photos, just beautiful memories! Magne