Sky-speilinger

Vannet er grunt i en liten skogsbekk, og du kan se steingrunnen klart i skyggen av skogen bakenfor. Så kommer skyer og teppelegger deler av den klare vannflata. Dypene sees ikke lenger. Til gjengjeld blir nye ting synlige, som vannhinnas sirkelkrusninger på overflata. På ett eller annet vis forklarer og forteller disse noe nytt om dybdene, men kanskje som en gåte. Det er komplekse systemer vi har å gjøre med. Jeg kan tro jeg har fått tak på det og ser det som det er. Brått er det likevel helt annerledes. Skyene er borte, så også den synlige vannhinna. Bare mysterier tilbake.

Fortsett å lese «Sky-speilinger»

Granitt og vann

Jeg jobber for tiden med oppfølgerprosjektet «Sjikt, Del 2». Jeg ønsker å fordype meg videre i tematikken:

– Å undersøke hvordan lagene i vann framtrer sammen med omgivelsene.

Men nå vil jeg videreutvikle arbeidsmåten. Jeg vil uten hjelp av foto arbeide med store malerier i studio. Basen for disse vil være friluftsmaleriene, skisser og notater gjort på turene i naturen.

I dag ble jeg dessuten tatt opp som medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk, og der vil jeg lage grafikk på grunnlag av det samme materialet.

Fremdeles samarbeider jeg med mine tre terapeutvenner, Alfred Røyksund, Georg Kayser og Toralf Tronstad, om tenkningen rundt prosessene i arbeidet vårt. Det kan være både de og jeg ser sjiktene i menneskemøtene eller naturfenomenene stykkevis og delt, og det å finne klarhet blir vel noe vi kan skimte langt i det fjerne. Likevel sitter vi aldri tomhendte tilbake.

Fortsett å lese «Granitt og vann»

Sjikt – tolvte dagstur

Sjikt-maleri nr. 18. En våt ettermiddag i skogen.

Denne dagen ville jeg gjøre et eksperiment. Jeg visste det ville regne kraftig og ville derfor undersøke om Cobra, en vanntynnbar oljemaling, ville kunne fungere uten at maleriet ble ødelagt av vann i prosessen.

Jeg kunne ikke velge min hjemmelagede hvite tarp siden den lekker litt i en søm midt på og måtte sitte nokså mørkt under en grønn duk istedenfor.

Fortsett å lese «Sjikt – tolvte dagstur»