Ei hinne avslører og skjuler,
og tegninger finner
og mister sin form.
Et føyelig speil
eller virvar
av bølgende, brusende storm.
Så fryser det til
Og får sitt hvite dekke.
Ei buktende linje,
en kant,
eller to
eller tre
og taktfast dryppende sne.
Fortsett å lese «Sjikt – Første overnattingstur»