Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Disse sommerfuglene er svært vanlige i ssommerskogen her i Sør-Norge. Svært vakre er de likevel.
Utfordringen kan med disse vanlige artene være å prøve å finne nye vinkler å fotografere på. Det er ikke så enkelt, men her er i alle fall et par forsøk.
—
These Common blue’s are photographed in the woods of the southern part of Norway.
Magne
Micronivå. En annen verden. Ikke vanskelig å se hva som må ha vært hovedinspirasjonskilde for science-fiction i filmindustrien. Du og jeg er sentrum i våre egne univers, som vi likevel deler med hverandre og andre. For disse små skapninger er vi fremmedartede og uinteressante, eventuelt potensielle farer. Derfor føler jeg ofte jeg er på forbudt område, på privat grunn, når jeg i søkeren kan følge med på hvordan disse små «vasker» seg med forbeina, tygger litt, vrir på hodet – helt i sin egen verden. En verden som er fullstendig for dem. Disse små blå vannymfene har et vingespennpå 3 – 4,5 cm. Hodene måler da bare få milimetere!
—
Micro-level. Another world. I guess i know where the ideas of science-fiction came from. You and I, centres of our own universe, yet do we share it with each other and others, too. These Northern Damselflies measures about 30 – 45 mm. Small, yes, but filling their own universe completely. It thrills me to lie in the grass following them in their daily life.
I feel I’m on sacred ground.
Magne
Et lite innsekt sett på avstand virker ofte ganske uinteressant og kjedelig. Men når du sitter og følger med på morgenstellet til det lille dyret, hvordan det vasker øynene og steller seg, skjønner du at selv den lille verden også er svært stor.
Her er noen røde vannymfer. De var lette å komme innpå, så de er fotografert med 50mm og noen mellomringer. Defor er avstanden bare noen centimeter.
—
The small world isn’t small at all. Just bend down your knees at look at it through the macro-lens, or use som extension tubes like I did here.
Magne
En skogsnipe på ivrig leting etter godsaker i vannkanten. Kaffe på termos og ekstra god niste. Ikke mye vind, men været skifter stadig med solgløtt, yr, småregn. Regnponchoen luner godt mens jeg venter på at varme solstråler på ny skal bane seg vei gjennom skydekket. Vannflata deles opp i uendeligheter med sirkelmønstre.
Plutselig skriker det fælt noen meter unna. Jeg grøsser litt, men snur meg forsiktig rundt. En flott råbukk har oppdaget meg og varsler min tilstedeværelse. Ingen tid til å skifte linser, bare nyte øyeblikket. Slik holder den på i 10-15 sekunder før den går og skrikene forsvinner i skogen.
Rikere enn før sitter jeg enda en stund og venter på at regnet skal vike for sola igjen. Hvor er libellene som før regnet flaksa rundt her? En Svart Høstlibelle sitter og tørker vingene sine. Tiden er moden for fotografering.
—
A beautiful summer-evening by a tarn. Some Black Meadowhawks caught my attention.
Magne
Hva har de dype skoger å by på midtsommers tid?
Fuglesangen har så godt som stilnet. Roen har senket seg. Bare viftende sus fra trekronene og summing av humler blant tistlene.
En mygg vimser forbi øret, en klapselyd og lett svie på huden.
Her inne i de dype skoger høres sjelden motordur, bare et og annet fly som krysser himmelhvelvingen og etterlater lange, hvite, myke striper.
At det skal være den kaldeste sommer siden nittitallet har også sine gode sider. Fargene er sterke. Planter har fått drikke seg utørste hele sommeren og spruter ut sin grønnhet. Og så er det den utskjelte tistelen. Jeg vil slå et slag for den! Den fiolette fargen står så godt til alt dette sydende grønne.
Naturen er raus, den sløser med effekter. Jeg tenker at disse to små billene ikke kan finne noen bedre seng for en hyrdestund.
Hvem skulle ikke ønsket å kunne ta med seg sin kjæreste til slikt et elskovsrede!?
—
The deep, green, silent forests of summer. No sounds but the humming of the bumblebee and the whispering winds passing the tree-tops. Peace.
Magne