Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Mange snakker om regnvær som noe stygt noe. Men vannet fra himmelen er selve livsgrunnlaget. Om våren fylles hver krik og krok i naturen med surklende, klukkende, brusende, larmende vann.
Et lydbilde:
En beverdam går over sine bredder og akkompagneres av en jernspurv.
En sildrebekk, måltrost, rødvingetrost, løvsanger og en enslig fuglekonge.
Ikke rakk ned på naturens sans for musikk!
Magne
Måneder, uker og dager med planlegging. Årets vårtur. Hovedfokuset er klart, tiurleik. Det er investert i tid, avtaler, minnekort, batterier, skjul og alt som trenges for å få til en vellykket tur.
Leikplassen ble endelig lokalisert. Arve (Henriksen) hadde en siste tur, før jeg skulle inn, for å bli sikker på stedet. Han fant spillspor med vingesleping midt på lyse dagen. Det var bare for meg å begynne å bære inn utstyr og plassere kamuflasjen startegisk. Fri fra jobben var avtalt lang tid i forveien. Alt lå vel tilrette.
Det er da det ikke passer å bli sjuk! Det forkortet nemlig turen med flere dager. Ergerlig!
Endelig på plass, og allerede første morgen, etter en natt sovesittende i skjulet, landet tiuren presis der den skulle og begynte å spille, hoppe og gjøre seg til for damene. Spennende! Det var ganske dårlig lys, så jeg valgte å bare ta ett bilde og vente med fotograferingen til neste morgen. Bare sitte, se og oppleve. Ville ikke skremme den bort første natt!
Neste morgen landet den ikke der jeg forventet. Den forsvant. Skuff!
Eller kanskje ikke!? Forsvant den på grunn av en annen tiur? I så fall er det en større leik med flere hanner enn vi trodde. Og da…. !
Det er lett å bli jaget av ønsket om å produsere mengdevis med blinkskudd hele tiden, men jeg øver meg på å være mer tilstede i nuet og å oppleve – for opplevelsens skyld.
Jeg fikk en sms fra Tone, min kone. Hun siterte Fønhus som skal ha sagt at lykken ligger i antall bål man har tent. Det ble litt tid til sånt, kan du si. Med små fingerstore kvistbiter, nok til å få varme til middagspose og kaffe. Med snø på alle kanter, var det ingen fare.
Da blir det også rom for å se de små detaljene. Se naturen våkner til liv igjen. Tenk at en liten marihøne har overlevd dette infernoet av is og kulde! Enda et av mysteriene i naturen. Jeg blir liten.
På vei hjemover, tungt lastet, på truger i råtten snø. Et slit. Men i vårt velferdssamfunn, der vi stort sett forskånes fra fysiske utfordringer, kan kroppslige utskleielser like godt sees på som et pluss. Å kjenne smerte er ikke farlig. Bruke kreftene vi er bygget for å bruke. Det er noe godt ved det. Vi skummer likevel fløten.
På ny flyr skogsnipa over de enda snødekte myrene og hilser den lyse, varme tid velkommen!
Magne
Krana settes på
Vasking og skrubbing
Nyvasket og velfrisert
—
Magne
Kulde og is må gi etter. Store mengder regn og varme fra solrike dager bryter tilslutt vinterens jerngrep. Vi vet det kommer hvert år. Likevel er det like stort hver gang det skjer. Det er noe symbolsk over det.
Det passer ikke å ligge ute og døgne med forkjølelse. Så det har blitt en strek i regninga. Istedenfor en lang sammenhengende tur fra tirsdag til søndag, må jeg dele opp og være ute når været er sånn tålig. Nå har regnet satt inn igjen, og det vil regne i godt over et døgn. Det får bli naturmaleri for meg i ventetiden.
I dag satte jeg opp skjulet der vi mener tiuren, som vi har fulgt, spiller. Der får det stå til fredag morgen med mye av utstyret klart. Det får holde med sportegn fra plassen i denne omgang. Blir det blink til helga, blir det mer enn bare spor på bloggen 🙂
Ved lavvoen ble det tid til litt kaffe og til å leite etter aktivitetene som foregår i naturens boligmarked.
Magne
I løpet av vinteren har jeg gjort et ganske grundig forberedelsesarbeid for at årets vårtur skal bli vellykket. Lavvo er reist, og lavvo er knust to ganger. Ny lavvo er reist og jeg gikk ut i fra at det var slutt med større snømengder for denne sesongen.
Jeg tok feil… Det er mulig det nå ligger tyve cm med tung våt nysnø over en flat lavvo igjen. Men denne gangen har jeg vært smartere!
På onsdag, før det store snøfallet, dro jeg inn i skogen, la ned teltstanga, dekket lavvoen med en presenning og la noen stokker over.
Det er nå meldt ganske mye regn og sannsynligvis vil tung snø derfor på ny falle fra det store treet ved siden av. Jeg håper det tømmes raskt, for tirsdag kveld drar jeg ut for å være ute sammenhengende fram til søndag.
Det er ikke fritt for at værmeldingen for kommende uke er temmelig oppløftende lesing. Det burde derfor bli gode muligheter for å finne den eksakte spillplassen vi vet er der ute… På onsdag skremte jeg opp tre røyer i området…
Magne
