Det går sannelig opp og ned. I går, torsdag, var jeg ute og malte og hadde en fin dag. Det meste gikk på skinner. Henimot tretiden kom Arve Henriksen med utstyr til dronefilming. Meget spennende! En flott avslutning med bål, kaffe og pølse ble det også tid til.
Er det slik at overflaten er viktig når et menneske møter et annet? Eller er det heller slik at overflaten er uvesentlig og at det er om å gjøre å komme hurtigst mulig på hverandres dyp? Hvor er inngangen når to mennesker møtes. Hva har dette med friluftsmalerier av vannspeil…
En svært travel uke har ført til litt sen publisering av tur nummer to. En meget strabasiøs tur der regnet bøttet ned. Da jeg kom hjem på søndag kveld (11. august) kjentes det som om jeg hadde tømt kroppen for alle tilgjengelige krefter.
[unitegallery Sjikt_1] Ei hinne avslører og skjuler, og tegninger finner og mister sin form. Et føyelig speil eller virvar av bølgende, brusende storm. Så fryser det til Og får sitt hvite dekke. Ei buktende linje, en kant, eller to eller tre og taktfast dryppende sne.
Da jeg var 11 år tegnet jeg min første friluftstegning. Jeg var med pappa til søndagskoleleirstedet Folkvang, som på den tiden på syttitallet lå i utkanten av Stavanger. Når jeg nå drar i gang neste store friluftsmaleriprosjekt, tenker jeg det passer å trekke fram denne tegningen og med det vise…