Det går sannelig opp og ned. I går, torsdag, var jeg ute og malte og hadde en fin dag. Det meste gikk på skinner. Henimot tretiden kom Arve Henriksen med utstyr til dronefilming. Meget spennende! En flott avslutning med bål, kaffe og pølse ble det også tid til.
Fortsett å lese «Sjikt – Andre og tredje dagstur»Sjikt – samtale nummer 1
Er det slik at overflaten er viktig når et menneske møter et annet? Eller er det heller slik at overflaten er uvesentlig og at det er om å gjøre å komme hurtigst mulig på hverandres dyp? Hvor er inngangen når to mennesker møtes.
Hva har dette med friluftsmalerier av vannspeil å gjøre?
Magne
(Lydene som er i bakgrunnen kommer i all hovedsak av at vi sitter ved et bål ute i det fri og at en mobiltelefon forstyrrer opptaket)
Sjikt – Andre overnattingstur
En svært travel uke har ført til litt sen publisering av tur nummer to. En meget strabasiøs tur der regnet bøttet ned. Da jeg kom hjem på søndag kveld (11. august) kjentes det som om jeg hadde tømt kroppen for alle tilgjengelige krefter.
Fortsett å lese «Sjikt – Andre overnattingstur»Sjikt – Første overnattingstur
Ei hinne avslører og skjuler,
og tegninger finner
og mister sin form.
Et føyelig speil
eller virvar
av bølgende, brusende storm.
Så fryser det til
Og får sitt hvite dekke.
Ei buktende linje,
en kant,
eller to
eller tre
og taktfast dryppende sne.
Fortsett å lese «Sjikt – Første overnattingstur»De lange linjer
Da jeg var 11 år tegnet jeg min første friluftstegning. Jeg var med pappa til søndagskoleleirstedet Folkvang, som på den tiden på syttitallet lå i utkanten av Stavanger. Når jeg nå drar i gang neste store friluftsmaleriprosjekt, tenker jeg det passer å trekke fram denne tegningen og med det vise sammenhengen jeg står i. Jeg tror ikke det er så tilfeldig at vi gjør det vi gjør i livet og at vi blir den vi blir. For livet er et langt kjede av sammenkoblede hendelser.
Magne