Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Hvis jeg mener å kjenne et menneske eller et fenomen godt fordi vi har brukt mye tid sammen, kan det likevel være på sin plass å skjerpe sansene, forsøke å nullstille gamle forestillinger og ta mitt møte med det på alvor. Kanskje oppdager jeg at det jeg trodde jeg visste, fremstod annerledes etter nærmere undersøkelser?
Magne
Er det slik at overflaten er viktig når et menneske møter et annet? Eller er det heller slik at overflaten er uvesentlig og at det er om å gjøre å komme hurtigst mulig på hverandres dyp? Hvor er inngangen når to mennesker møtes.
Hva har dette med friluftsmalerier av vannspeil å gjøre?
Magne
(Lydene som er i bakgrunnen kommer i all hovedsak av at vi sitter ved et bål ute i det fri og at en mobiltelefon forstyrrer opptaket)
En svært travel uke har ført til litt sen publisering av tur nummer to. En meget strabasiøs tur der regnet bøttet ned. Da jeg kom hjem på søndag kveld (11. august) kjentes det som om jeg hadde tømt kroppen for alle tilgjengelige krefter.
Fortsett å lese «Sjikt – Andre overnattingstur»
Ei hinne avslører og skjuler,
og tegninger finner
og mister sin form.
Et føyelig speil
eller virvar
av bølgende, brusende storm.
Så fryser det til
Og får sitt hvite dekke.
Ei buktende linje,
en kant,
eller to
eller tre
og taktfast dryppende sne.
Fortsett å lese «Sjikt – Første overnattingstur»
Da jeg var 11 år tegnet jeg min første friluftstegning. Jeg var med pappa til søndagskoleleirstedet Folkvang, som på den tiden på syttitallet lå i utkanten av Stavanger. Når jeg nå drar i gang neste store friluftsmaleriprosjekt, tenker jeg det passer å trekke fram denne tegningen og med det vise sammenhengen jeg står i. Jeg tror ikke det er så tilfeldig at vi gjør det vi gjør i livet og at vi blir den vi blir. For livet er et langt kjede av sammenkoblede hendelser.
Magne