En fin ny tur til samme sted som jeg har vært tidligere i Erkleivskogene. Det er som vanlig vrient å få til å kombinere feltene som speiler himmelen med dem som er gjennomsiktige. Denne gang følte jeg likevel jeg fikk det sånn noenlunde til. En annen ting jeg ble litt…
Denne nest siste helgen i mars har jeg vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å være med på et ganske så eksklusivt kurs i grafikk med Bror Mikkelborg som til daglig arbeider og underviser i grafikk på Kunsthøyskolen i Oslo. I tillegg hadde vi Bjørn Aurebekk som ekstralærer. Når vi da var kun fem deltakere vil jeg si vi fikk skikkelig tett undervisning!
Jeg har alltid vært en optimist. Selv i de mørkeste perioder ser jeg først og fremst muligheter. Jeg ser gjerne sola, gjennom blafringen av et stearinlys i natten. Jeg argumenterer også for at det er best slik. Det gir maksimalt med energi og lykke. Jeg sitter på hytta i fjellheimen.…
Jeg hadde tenkt at jeg skulle dra ut for å male lyset i byen om kveldene, men hele kroppen min protesterte, for jeg trekkes kontinuerlig mot skogene. Nå ønsker jeg ikke lenger å stritte imot. Trær har i alle år talt sitt tause språk til meg, og jeg vil reise…
Så er jeg i gang igjen. Ett år og drøye fire måneder siden forrige Sjikt-maleri. Faktisk er det med ganske stor spenning jeg starter opp igjen. Selvtilliten er ikke den beste.
Det har gått syv måneder siden operasjonen i hodet, og krefter og form har kommet stadig mer tilbake. Er tiden kommet nå!?