Sjikt – syvogtyvende dagstur
Når man går tett på og bruker en uvant vinkel, kan det kjente bli ukjent og nærme seg det abstrakte.
Når man går tett på og bruker en uvant vinkel, kan det kjente bli ukjent og nærme seg det abstrakte.
Yr meldte mye regn i dag, og regn ble det. Jeg hadde en forestilling i dag om at jeg skulle klare å male to, og jeg begynte sågar på enda et, men visket det ut igjen. Selvkritikken synes å bli sterkere for hver gang jeg får til noe nytt. Derfor…
Jeg måtte sloss litt mot tiden. Sola forsvant bak tretoppene før jeg var ferdig, og jeg hadde litt dårlige lysbetingelser. Dermed rakk jeg det hele på omtrent to timer, selv om det føltes mye lengre.
Det åpnet seg en mulighet for enda en ettermiddags- og kveldstur og det resulterte i dette maleriet. Jeg brukte lang tid på det da det var så mye som skjedde i motivet, og det overskyede været gav stabile lysforhold.
Vannstanden har sunket betydelig etter lengre tørke. Det ga unike muligheter for å tenke «Sjikt».