Sjikt – bekkefar 08

Sjikt bekkefar 08. Olje på plate 30×30 cm. Omtrent en time og malt ferdig på stedet.

Dette var i i utgangspunktet ikke en spesielt egnet dag for malerivirksomhet. Hadde det ikke allerede vært bestemt, hadde jeg heller ikke reist ut. Så hva er egentlig kunstnerisk inspirasjon? Etter min mening er det først og fremst hardt arbeid.

Fortsett å lese…

Sjikt – Bekkefar 07, utvidelse

Akvarell malt på bakgrunn av friluftsmaleri 32x32cm

Vinterbekken. Akvarell malt litt fritt etter friluftsmaleriet jeg malte ute i desember. Jeg arbeider for tiden med å utvikle metoder for å overføre motiver og tema fra friluftsmalerier. Dette er nok ikke det endelige uttrykket jeg søker med hensyn til akvarell, men jeg syntes det ble ganske spennende likevel.

Fortsett å lese…

Sjikt – bekkefar 07

Sjikt bekkefar 07. Olje på plate 30×30 cm. Drøye to timer og malt ferdig på stedet.

Vinterbekken har sin egen fargeskala og sitt eget uttrykk. Det er tidlig vinter, og den er fremdeles fri og løssluppen der den smyger seg mellom og under våt snø. De jernholdige steiner skaper et gyllent lys som stegvis dras mot det mørkegrå sorte. Små stryk og virvler kastes omkull og linjene leker med hverandre. I bakevjene samles skum og bobler. Innimellom slipper de seg sprekkeferdige videre og følger med i dansen .

Fortsett å lese…

Et lite gjennombrudd

Røtter, olje på plate 60 cm x 60 cm. Studiomaleri med utgangspunkt i friluftsmaleri og minner. Ingen fotografier er brukt som støtte.

Dette maleriet er for meg en løsning og en vei videre når jeg tenker på mulighetene og begrensningene jeg har i mitt kunstneriske virke!

Fortsett å lese…

Veien videre

Maleriet er fra Skråstadheia naturreservat. Det er malt direkte på stedet en dag i mai mens det hele lå i skygge. Olje på plate 30cm x 30cm.

Jeg har stadig stoppet opp for å planlegge veien videre, og denne veien har blitt staket ut på bakgrunn av hvor jeg har vært i livet på det aktuelle tidspunktet. De siste årene, og til og med de siste månedene, har bydd på mange skiftninger og ulike perspektiv. Særlig har sykdom og helsetilstand spilt en avgjørende rolle for tankene mine om nær og fjern framtid.

Fortsett å lese…

Strukket, brettet og bøyd

30×30 cm olje, ferdig på stedet.

Jeg følger bekkeleiene videre i jakten etter sjiktene.

Vannhinna krummer og bøyer seg der den kastes utfor et platå. Bunnen nedenunder blir fordreid og gjør vannfallet synlig. Sola belyser de skarpeste kantene av vannbuktningene og skaper tydelige tegninger, mens slakere bølger får et noe mørkere preg.

Speilinger av nærliggende gresstrå, tuster og greiner forsterker inntrykket av vannet, og bakenfor kan også himmelen og enkelte trær skimtes som i et diffust speil.

Jeg malte den første delen mens området lå i skygge, for jeg visste hvor sola ville komme. Dermed fikk jeg mulighet til å jobbe konsentrert i tre timer med å avkle vannet stadig flere hemmeligheter.

Magne

Bakevje

Vannet snor seg gjennom landskapet, gjør en yttersving, snur brått og tar motsatt vei. Den sliper og gnurer på steiner og sand. Overflaten beskriver bunnen, men på indirekte og mystisk vis.

Magne

Gjennomskinn

A stream between rocks in springtime. Oilpainting
På vei mot Kolsdalen

Det er i ferd med å grønnes i skogen. I en liten bekk tilsløres overflaten av grønnskjær ispedd flekker med blå himmelspeilinger.

Magne

Urskogsbekken

Friluftsmaleri, 30 x 30 cm, olje

Inne i litt dype og trange skogsdaler kan en finne slike bekkefar som dette. Sand og runde steiner sammen med steiner av litt nyere dato, som enda ikke har blitt slipt til. Himmelen er synlig også her, men kun glimtvis der den får slippe til som speiling mellom trestammer og -kroner.

Jeg blir særlig opphengt i mosen som dekker steinene over og under vann. Det er som et tett teppe som er strødd utover som rester både her og der. Harde steiner mot stofflig mose og flytende vann.

Fortsett å lese…

Sky-speilinger

Vannet er grunt i en liten skogsbekk, og du kan se steingrunnen klart i skyggen av skogen bakenfor. Så kommer skyer og teppelegger deler av den klare vannflata. Dypene sees ikke lenger. Til gjengjeld blir nye ting synlige, som vannhinnas sirkelkrusninger på overflata. På ett eller annet vis forklarer og forteller disse noe nytt om dybdene, men kanskje som en gåte. Det er komplekse systemer vi har å gjøre med. Jeg kan tro jeg har fått tak på det og ser det som det er. Brått er det likevel helt annerledes. Skyene er borte, så også den synlige vannhinna. Bare mysterier tilbake.

Fortsett å lese…

Granitt og vann

Jeg jobber for tiden med oppfølgerprosjektet «Sjikt, Del 2». Jeg ønsker å fordype meg videre i tematikken:

– Å undersøke hvordan lagene i vann framtrer sammen med omgivelsene.

Men nå vil jeg videreutvikle arbeidsmåten. Jeg vil uten hjelp av foto arbeide med store malerier i studio. Basen for disse vil være friluftsmaleriene, skisser og notater gjort på turene i naturen.

I dag ble jeg dessuten tatt opp som medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk, og der vil jeg lage grafikk på grunnlag av det samme materialet.

Fremdeles samarbeider jeg med mine tre terapeutvenner, Alfred Røyksund, Georg Kayser og Toralf Tronstad, om tenkningen rundt prosessene i arbeidet vårt. Det kan være både de og jeg ser sjiktene i menneskemøtene eller naturfenomenene stykkevis og delt, og det å finne klarhet blir vel noe vi kan skimte langt i det fjerne. Likevel sitter vi aldri tomhendte tilbake.

Fortsett å lese…

Hvile

Når jeg møter på hindringer i livet blir jeg nærmest besatt av å finne løsninger. Hvilke dører er fremdeles åpne når noen lukkes? Åpner nye dører seg?

En aktivitet jeg kan bruke tid på når jeg ikke orker å herje rundt i snøkaoset i naturen, er å studere utsikten fra hyttevinduet. Da passer det også godt å fordype seg i akvarellmaling.

Fortsett å lese…

En tid uten tvil

Jeg har alltid vært en optimist. Selv i de mørkeste perioder ser jeg først og fremst muligheter. Jeg ser gjerne sola, gjennom blafringen av et stearinlys i natten. Jeg argumenterer også for at det er best slik. Det gir maksimalt med energi og lykke.

Jeg sitter på hytta i fjellheimen. Jeg trenger en liten pust i bakken, som det heter. Det har gått omtrent to år siden jeg skjønte at jeg var syk med en svulst på hypofysen. Operasjon et drøyt halvår senere, og jeg har vel ikke tall på alle øyeblikk jeg har tenkt at, – Nå! Nå er jeg frisk igjen!

Så viser det seg gang etter gang at jeg har forvekslet stearinlyset med sola. – Hvorfor er jeg sliten nå!?

På tross av situasjonen de siste årene, har jeg gjennomført en kunst-master, to store separatutstillinger og oppnådd medlemskap i Norske Billedkunstneres forening, og jeg har hastet videre til neste kunstprosjekt. Skulle det være Natttfarger eller kanskje Trærnes teater?

Men så begynner altså kroppen å lugge igjen. Safta er borte og jeg kjenner meg bare så uendelig sliten, så trøtt, så trøtt.

Jeg tar et steg tilbake.

Det skal komme tider.

Jeg skal se lys igjen og være sikker på at det faktisk er sola jeg ser.

En tid uten tvil.

Trærnes teater – The theatre of trees

Jeg hadde tenkt at jeg skulle dra ut for å male lyset i byen om kveldene, men hele kroppen min protesterte, for jeg trekkes kontinuerlig mot skogene.

Nå ønsker jeg ikke lenger å stritte imot.

Trær har i alle år talt sitt tause språk til meg, og jeg vil reise ut for å undersøke om de har noe å fortelle meg. Jeg vil være en aktivt deltakende tilskuer i Trærnes teater!

Nedenfor er et lite galleri av malerier og foto fra mine møter med trær de senere årene. Disse inspirerer meg til dialog.

Magne

Sjikt – niogtyvende dagstur

Sjiktmaleri nr. 38 av 40

Nå har jeg malt tre malerier der ute ved vannet i skogen som dere ikke har fått sett. Jeg visket dem ut da jeg ikke ble fornøyd med dem. Jeg har til sammen malt mer enn femti malerier der i løpet av hele prosjektperioden. Selvkritikken blir sterkere å sterkere, og det var godt å feste bølgene til maleplata igjen.

Fortsett å lese…

Sjikt – åtteogtyvende dagstur

Sjiktmaleri nr 37 av 40

En fantastisk dag. Solrik og lite vind. Mens jeg satt og malte, så jeg refleksen av en spurvehauk i vannet – som et prosjektil. Jeg løftet hodet og den forsvant inn i et kratt. Like etter svømte det ut en buorm fra graset i vannkanten til høyre for stokken i maleriet.

Rikt.

Fortsett å lese…

Sjikt – seksogtyvende dagstur

Sjiktmaleri nr 35 av 40

Yr meldte mye regn i dag, og regn ble det. Jeg hadde en forestilling i dag om at jeg skulle klare å male to, og jeg begynte sågar på enda et, men visket det ut igjen. Selvkritikken synes å bli sterkere for hver gang jeg får til noe nytt. Derfor var jeg heller ikke fornøyd med det som vises her, men folkene rundt meg overbeviste meg…

Fortsett å lese…

Sjikt – fireogtyvende dagstur

Sjiktmaleri nr 33 av 40

Det åpnet seg en mulighet for enda en ettermiddags- og kveldstur og det resulterte i dette maleriet. Jeg brukte lang tid på det da det var så mye som skjedde i motivet, og det overskyede været gav stabile lysforhold.

Fortsett å lese…

Sjikt – toogtyvende dagstur

Sjiktmaleri nr 30 av 40

I ettermiddag var det nydelig vær og brisen var temmelig stabil. Dermed kunne jeg sitte en stund og studere bølgene. Jeg myste og fulgte etter bølgetoppene og -dalene etter som de gled forbi. På den måten fikk jeg bedre kontroll på hvordan de så ut. Nedenfor følger summarisk forklaring til foto som viser prosessen.

Fortsett å lese…

Sjikt – enogtyvende dagstur

Maleri nr 29 av 40

Etter å ha malt to mislykkede malerier som ikke blir vist fram, var det godt å få en tur som jeg har en god følelse med. Denne gang tok jeg ganske vellykkede prosessbilder, så om du leser videre kan du få innsikt i hvordan maleriet ble til – i tekst og foto.

Fortsett å lese…

Sjikt – tyvende dagstur

Sjiktmaleri nr. 28

Jeg har nå malt fjorten sjiktmalerier i løpet av mai og juni. Det gjør meg ganske trygg på at det skal være mulig å male de resterende 12 før september. Kanskje blir det også noen ekstra overraskelser til utstillingen…

Fortsett å lese…

Sjikt – Sankthans

Sjiktmaleri nr. 26

Litt sært kanskje å dra ut for å male på Sankthansaften. Men siden min fru var opptatt noen timer på ettermiddagen, kunne vel jeg gjøre det fineste som finnes: Sitte på ei torvmyr i et lite skogsvann i steikende sol omgitt av insektsumming og fuglesang og forsøke å kommentere det hele med pensel og oljemaling.

Fortsett å lese…

Sjikt – syttende dagstur

Sjiktmaleri nr. 24
Sjiktmaleri nr. 25

En fantastisk sommerdag i dag. Blomster, fugler og insekter – overflod. Libellene parer flyvende over vannet der jeg sitter. Noen svinser rundt og dypper bakparten i vannet og legger egg – som var det en godt koreografert dans.

Fortsett å lese…

Sjikt – trettende dagstur

Sjikt-maleri nr. 19

Jeg er inne i en god prosess nå og maler bilder oftere enn noen gang før. Også i dag måtte jeg sitte under regnduk, og den hvite hjemmelagede holdt faktisk unna. Regnet kom og gikk, men det var opphold lenge nok til at jeg kunne velge et motiv og holde meg til det.

Fortsett å lese…

Sjikt – tolvte dagstur

Sjikt-maleri nr. 18. En våt ettermiddag i skogen.

Denne dagen ville jeg gjøre et eksperiment. Jeg visste det ville regne kraftig og ville derfor undersøke om Cobra, en vanntynnbar oljemaling, ville kunne fungere uten at maleriet ble ødelagt av vann i prosessen.

Jeg kunne ikke velge min hjemmelagede hvite tarp siden den lekker litt i en søm midt på og måtte sitte nokså mørkt under en grønn duk istedenfor.

Fortsett å lese…

Sjikt – ellevte dagstur

Maleri nr 17

Det var en spennende utfordring i går å forsøke seg på dette motivet. Da jeg startet opp, var det fine krusninger på vannet. I følge yr.no skulle brisen vedvare, og jeg satset på bølger. Imidlertid varierte vinden kraftig, og innimellom var det vindstille.

Fortsett å lese…

Sjikt – tiende dagstur

Jeg kjenner at jeg er kommet ordentlig igang igjen nå. En meget bra dag der jeg har klart å senke prestasjonstresset slik at jeg både har fått mulighet til å male i fred og til å få noen gode pauser. Varm middag og kaffe – til og med.

Sjikt er å finne i vannkanten blant gamle, brune eikeblader, og om man løfter blikket litt og ser utover vannet.

Maleri nr. 15 har jeg strevd en del med å avfotografere da det er så mye gjenskinn fra strøkene. Det beste forsøket på dette gjorde jeg faktisk med mobilen da jeg enda var ute.

Oppsett

Magne

Sjikt – åttende og niende dagstur

Maleri nr 14 av 40

Når jeg nå på ny viser et maleri i Sjikt-serien, har jeg gjort noen andre valg enn jeg har gjort i tidligere prosjekter. Jeg har nemlig vært ute og malt også for en uke siden, men ble så misfornøyd med maleriet at jeg ikke vil vise det eller ha det med i serien.

Etter at jeg startet opp igjen etter sykdomsperioden min, har noen bevere totalt forvandlet deler av dalen opp mot Vettetjønn, der jeg har malt alle bildene fra til nå. Jeg velger derfor å ta med noen malerier framover derfra siden det gir helt nye muligheter for å undersøke hvordan sjiktene i vannmassene oppfører seg.

Fortsett å lese…

Bortelid – Et mulig ekstraprosjekt

Jeg bruker en del tid på hytta i fjellskogen på Bortelid i Åseral. For tiden tester jeg ut andre maleteknikker enn olje fordi jeg ønsker å få til turer over flere dager i strekk og male underveis. Da er det viktig å ha lett oppakking.

Teknikken jeg utvikler her er foreløpig en blanding av kasein-(melkestoff) maling og akryl maling. For å få til relieffvirkninger i penselstrøkene bruker jeg en akrylpasta som Golden har laga. Den inneholder en del papirstoff som ikke krymper så lett når vannet i malinga er fordampet. Foreløpig synes jeg teknikken virker lovende, men jeg har fått ideer i dag med hensyn til å utvikle teknikken videre.

Motivet er hentet et par hundre meter fra hytta.

Magne

Sjikt – syvende dagstur

Maleri nr. 13 av 40

En ny tid…

Så er jeg i gang igjen. Ett år og drøye fire måneder siden forrige Sjikt-maleri. Faktisk er det med ganske stor spenning jeg starter opp igjen. Selvtilliten er ikke den beste.

Det har gått syv måneder siden operasjonen i hodet, og krefter og form har kommet stadig mer tilbake. Er tiden kommet nå!?

Fortsett å lese…

Utstilling 4. juli – 30. august 2020

Det blir åpning av utstillingen «Forty Friday Afternoons»klokken 12 den 4. juli i Galleriet ved havet i naturskjønne Aure kommune. Galleriet holder ellers åpent hver lørdag og søndag fra kl 10-17, samt hver dag i den siste uka i juli, Aureveka! Mer informasjon kommer.

I den grad jeg har helse og overskudd til det, vil jeg som opptakt til dette komme med oppdateringer og tilbakeblikk på prosjektet her.

Dersom du skal ha din norgesferie på nordvestlandet i sommer kan kanskje et besøk på utstillingen være aktuelt. Her er en liten snutt fra Google 🙂

Magne